Johan Olof Wallin | |||
---|---|---|---|
Født | 15. oktober 1779 Stora Tuna | ||
Død | 30. juni 1839 (59 år) Uppsala | ||
Beskjeftigelse | Erkebiskop i Uppsala stift | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
Nasjonalitet | Svensk | ||
Gravlagt | Norra begravningsplatsen (ukjent–)[1][2][3][4] | ||
Medlem av | Svenska Akademien[5] Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien[6] | ||
Johan Olof Wallin (født 15. oktober 1779 i Stora Tuna i Dalarna, død 30. juni 1839 under et tilfeldig besøk i Uppsala) var en svensk erkebiskop og salmedikter.
Johan Olof Wallin gikk på skole i Faluns trivialskola, for så å gå på gymnaset i Västerås og videre teologi på Uppsala universitet. Allerede i unge år ble Wallin ansett som en svært begavet mann. Ved universitetet fikk Daniel Boëthius stor påvirkning på han og hans filosofi, og kontakten med den tyske førromantikkens dikt ble avgjørende for hans estetikk. Dette i kombinasjon med hans patriotisme gjorde at han kom til å foregripe den gotiske diktningen, selv om denne ikke delte alle hans idealer.
I 1803 ble han promovert til Dr. phil., og i 1806 ordinert til prest.
I 1806 ble han adjunkt an ved kadettsskolen på Karlberg slott, der han ble forfremmet til slottspredikant og lektor i 1809. Samtidig ble han sogneprest i Solna. I 1812 ble han sogneprest ved Adolf Fredriks kyrka i Stockholm.
Han ble domprost i Västerås i 1816 (men han tiltrådte ikke før i 1818). I 1818 ble han utnevnt til pastor primarius og kyrkoherde i Storkyrkoförsamlingen i Stockholm (der tiltrådte han i 1821). I 1830 ble han overhoffpredikant, og erkebiskop i 1837.
I dag er han best kjent som salmedikter, men i sin samtid var han regnet som en stor predikant og taler. Han var hovedansvarlig for den svenske salmeboken som kom ut i 1819, og var skrev selv eller oversatte og bearbeidet 286 av de 500 salmene i denne boken. Av disse ble 222 salmer videreført i salmeboken som kom ut i 1937.
Han var medlem i Stora uppfostringskommittén fra 1825, og var til å begynne med strengt konservativ, men ble mer liberal med årene. En av tingene han gjorde, var å grunnlegge flere skoler, som for eksempel Wallinska flickskolan i Stockholm. Han var avvisende til frikirkelighet og vekkelsesbevegelser. Hans egen teologi ble betegnet som kristen nyhumanisme.
Wallingatan i Stockholm er oppkalt etter ham.
Han er representert i den danske salmeboken som kom ut i 1921, og med fem egne salmer og en oversatt salme i Norsk Salmebok og en egenskrevet salme og en oversettelse i Norsk salmebok 2013.
Wallin ble innvalgt som medlem av Svenska Akademien 29. mars 1810 og tok sete på stol nummer 1 29. mai 1811.[7]