Johann Adolf Schlegel | |||
---|---|---|---|
Født | 17. sep. 1721 Meissen[1] | ||
Død | 16. sep. 1793[2][3][4] (71 år) Hannover[5] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, pastor | ||
Utdannet ved | Universitetet i Leipzig | ||
Ektefelle | Johanna Christiane Erdmuthe Schlegel | ||
Far | Johann Friedrich Schlegel | ||
Søsken | Johann Heinrich Schlegel Johann Elias Schlegel | ||
Barn | August Wilhelm Schlegel Karl August Moritz Schlegel Johann Carl Fürchtegott Schlegel Carl August Schlegel Friedrich Schlegel | ||
Nasjonalitet | Tyskland[6] | ||
Johann Adolf Schlegel (1721–1793) var en tysk dikter og evangelisk teolog, bror av Johann Elias og Johann Heinrich Schlegel, far til August Wilhelm og Friedrich Schlegel.
Etter å ha studert i Leipzig ble han i 1751 diakon og lærer ved Landesschule Pforta, i 1754 pastor og professor i Zerbst, i 1759 pastor i Hannover og i 1775 konsistorialråd og superintendent i samme by. Han døde i 1793 i Hannover.
Sønnene August Wilhelm Schlegel og Friedrich Schlegel var viktige deltakere i grunnleggelsen av den tyske romantikken.
J.A. Schlegel var bidragsyter i det litterære tidsskriftet Bremer Beiträge. Av diktene hans har kun noen salmer tålt tidens tann. Han oversatte Charles Batteux' Les beaux-arts réduits à un même principe (Paris 1746) til tysk og publiserte samtidig en forklaring til verket (Einschränkung der schönen Künste auf Einen Grundsatz, 3. opplag, Leipzig 1770, 2 bind). Schlegel diktet 70 salmer.