Johann Georg Walch | |||
---|---|---|---|
Født | 17. juni 1693[1][2][3] Meiningen[1] | ||
Død | 13. jan. 1775[1][2][3] (81 år) Jena[1] | ||
Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, skribent, historiker | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Tyskland[4] | ||
Johann Georg Walch (født 17. juni 1693 i Meiningen – død 18. februar 1775 i Jena) var en luthersk teolog.
Walch studerte i Leipzig, hvor han ble inspirert av pietismens tanker. I 1713 oppnådde han en stilling der som magister i klassisk filologi. Etter 1718 underviste han i Jena, hvor en av hans kollegaer var Johann Franz Buddeus hvis eneste datter han giftet seg med. Samme år ble han professor extraordinarius i filosofi og oldtidskunnskap, 1719 professor ordinarius i retorikk, 1721 i diktekunsten, 1728 i teologi.
Han utgav omfattende verker om kirke- og dogmehistorie, særlig fremheves Historische und theologische Einleitung in die Religionsstreitigkeiten der evangelisch-lutherischen Kirche (1730–39), Historische und theologische Einleitung in die Religionsstreitigkeiten, welche sonderlich außer der evangelisch-lutherischen Kirche entstanden (1733–36) og Bibliotheca theologica selecta (1757–65). I en betenkning, som han i 1747 ble oppfordret av den lokale fyrsten til å skrive, uttalte han seg imot den herrnhutiske trosretning. 1740-53 utgav han i 24 bind Martin Luthers skrifter på tysk under tittelen Dr. Martin Luther’s sämmtliche Schriften.
Av større filosofihistorisk betydning var hans Philosophisches Lexicon og Kontroversstücke gegen die Wolffsche Metaphysik.
Johann Georg Walch var far til teologene Johann Ernst Immanuel Walch og Christian Wilhelm Franz Walch.