Johann Pfefferkorn

Johann Pfefferkorn
Født		1469[1][2][3][4] Nürnberg
Død		1523[2][3][5][4] Köln
Beskjeftigelse		Skribent, teolog
Nasjonalitet		Tyskland
Johann Pfefferkorn på Commons

Johann Pfefferkorn (1469–1521) var tysk eller mährisk konvertert jøde som kjempet mot jødedommen i Tyskland.

Tidlig liv

Opprinnelig het han Josef Pfefferkorn, men endret «Josef» til «Johann» da han konverterte i 1504.^[6] Johannes Pfefferkorn var jøde fra Mähren (Morava), skjønt han sannsynligvis var født i Nürnberg i Tyskland. Han fikk undervisning i talmudkunnskap i det jødiske miljø i Prag. Etter mange års omflakkende tilværelse slo han seg ned med sin familie i Köln omkring år 1500. Der kom han i kontakt med Kölns dominikanere, og i 1504 konverterte han til kristendommen og ble døpt sammen med sin hustru og sine barn. Dermed begynte hans samarbeid med dominikanerne i kampen mot jødedommen.

Kamp mot jødedommen

Pfefferkorn begynte snart å forfatte kampskrifter mot jødene. En granskning av disse skriftene tyder på at Pfefferkorn i virkeligheten ikke hadde noe særlig inngående kjennskap til jødisk levnet og litteratur.

I Der Judenspiegel (Köln, 1507) krevde han at jødene skulle slutte med åger (rente på pengeutlån), måtte ta vanlig arbeid, overvære kristne prekener, og kvitte seg med Talmud fordi disse bøkene angivelig nøret opp om deres kristenhat. På den annen side fordømte han jødeforfølgelser, fordi de hindret deres ekte omvendelse, og forsvarte dem mot anklagene om at de begikk ritualmord av kristnes barn.

Etter at jødene tok kraftig til motmæle, fulgte han opp med nye heftige angrep i kampskriftene Wie die blinden Jüden ihr Ostern halten (1508), Judenbeicht (1508) og Judenfeind (1509).

Beslagleggelsen av jødiske bøker

Pamflettene hadde stort nedslagsfelt. Han fikk flere dominikanerklostre til å anbefale ham overfor keiserens søster Kunigunde, og på den måten vant han også den tysk-romerske keiser Maximilian Is gunst. Den 19. august 1509 beordret keiseren jødene til å overlevere til Pfefferkorn alle bøker som stred mot kristendommen. Pfefferkorn begynte med beslagleggelsene i Frankfurt am Main, Mainz, Bingen, Lorch, Lahnstein, Worms og Deutz. Dette utløste mange steder uro i den kristne befolkning i store deler av Rhinlandet.

Både erkebiskopen av Mainz, Uriel von Gemmingen, og byrådet i Frankfurt protesterte mot Pfefferkorns kampanje. Pfefferkorn bad dersom om keiserens beskyttelse, men keiseren, etter påtrykk fra sin fromme søster Kunigunde, valgte å nedsette den 10. november 1509 en undersøkelseskommisjon og utnevnte erkebiskop Uriel von Gemmingen til dens leder. Motsetningene ble skjerpet ettersom det samtidig var en oppblomstring av gamle rykter om jødiske ritualmord av kristnes barn og jødisk vanhelligelse av den hellige hostie. Ryktene bidro til å forgifte relasjonene mellom kristne og jøder.

Pfefferkorn møter motstand

Den nevnte undersøkelseskommisjon hadde som mandat å innhente uttalelser fra universitetene i Mainz, Köln, Erfurt og Heidelberg, fra inkvisitoren Jakob Hoogstraten i Köln, fra presten Victor von Carben, og fra Johann Reuchlin. Pfefferkorn prøvde på sin side å sikre seg keiserens fortsatte velvilje med skriftet In Lob und Eer dem allerdurchleuchtigsten grossmechtigsten Fürsten und Herrn Maximilian (Köln, 1510). I april var han igjen tilbake i Frankfurt og foretok nye beslagleggelser av jødiske bøker.

Hoogstraten og universitetene i Mainz og Köln tok i oktober 1510 stilling mot de jødiske skrifter. Reuchlin erklærte at kun de bøker som åpenbart krenket kristendommen kunne ødelegges (som Nizachon og Toldoth Jeschu), men de øvrige måtte man la i fred. Han tok resolutt avstand fra Pfefferkorns og de kølneriske dominikaneres antijudaisme, og Reuchlin målbar den holdning at man burde studere det jødiske levnet og de jødiske skrifter med lærevillighet og tålmod, og ikke feste noen lit til de antijødiske løgner som var i omløp.

Pfefferkorn ble meget oppbragt over Reuchlins votum, og gikk løs på ham i skriftet Handspiegel (Mainz, 1511). Reuchlin klaget til keiser Maximilian, og samtidig besvarte han angrepet med skriftet Augenspiegel. Hvorpå Pfefferkorn slo tilbake med Brandspiegel. I den litterære feide som utviklet seg fant Reuchlin støtte blant humanistiske venner, mens Pfefferkorn hadde ryggdekning hos dominikanerne.

Striden ble kjent i hele landet og ble så skarp at keiser Maximilian i juni 1513 påbød alle parter å tie. Derpå kom det et votum fra paven i Roma i mars 1514, og det harmonerte med Reuchlins standpunkter. Men til tross for dette utgav Pfefferkorn nye kampskrifter mot Reuchlin og mot jødene (Sturmglock, 1514). Heller ikke motparten forble taus, og angrep Pfefferkorn med Beschirmung, Defensio J. Pepericorni contra famosas et criminales obscurorum virorum epistolas (Köln, 1516), og Streitbüchlein (1517). Striden hadde gått over sine bredder og fjernet seg blant annet med de såkalte Mørkemannsbrevene (Die Dunkelmännerbriefe) nokså meget fra utgangspunktet. På samme tid ble det utgitt en ny utgave av Talmud (utgitt av David Bomberg i Venezia).

Fra slutten av 1517 stjal spredningen Martin Luthers 95 teser mot avlatshandelen meget av den folkelige oppmerksomhet, og striden rundt Pfefferkorn avtok betraktelig.

Da Roma i 1520 fordømte Augenspiegel, forfattet Pfefferkorn sitt triumferende Ein mitleidliche Klag (Köln 1521).

Referanser

1. Encyclopædia Britannica Online, oppført som Johannes Pfefferkorn, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johannes-Joseph-Pfefferkorn, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ datos.bne.es, oppført som Joannes Pfefferkorn, BNE-identifikator XX4969337, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. ^ LIBRIS, oppført som Johannes Pepericornus, SELIBR 302361, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Post-Reformation Digital Library, oppført som Johannes Pfefferkorn, PRDL ID 6333, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Erika rummel: The Case Against Johann Reuchlin

Litteratur

• (de) Paul Gerhard Aring: «Pfefferkorn, Johannes» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 14, Herzberg 1998, ISBN 3-88309-073-5, sp. 1359–1360.
• (de) Ludwig Geiger: «Pfefferkorn, Johannes». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 25, Duncker & Humblot, Leipzig 1887, s. 621–624.
• Karl-Heinz Gerschmann: Zu Johannes Pfefferkorns 'Übersetzung’ der Evangelien. In: Zeitschrift für Religions- und Geistesgeschichte 21, 1969, 166-171.
• Heinrich Graetz: Geschichte der Juden von der Verbannung der Juden aus Spanien und Portugal (1494) bis zur dauernden Ansiedlung der Marranen in Holland (1618). 4. durchges. Aufl., Oskar Leiner, Leipzig 1907, S. 477-506 (derselbe: Geschichte der Juden von den ältesten Zeiten bis auf die Gegenwart. Aus den Quellen neu bearbeitret. Bd. 9)
• Hans Martin Kirn: Das Bild vom Judentum im Deutschland des frühen 16. Jahrhunderts, dargestellt an den Schriften Johannes Pfefferkorns. Mohr, Tübingen 1989 ISBN 3-16-745354-0 (Texts and studies in medieval and early modern Judaism 3).
• Ellen Martin: Die deutschen Schriften des Johannes Pfefferkorn. Zum Problem des Judenhasses und der Intoleranz in der Zeit der Vorreformation. Kümmerle, Göppingen 1994 ISBN 3-87452-849-9 (Göppinger Arbeiten zur Germanistik 604).
• (de) Ellen Martin: «Pfefferkorn, Johannes.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 311 f. (digitalisering).
• Avraham Siluk (Bearbeiter): Der Reuchlin-Pfefferkorn Streit um die jüdischen Bücher. In: Privilegien, Pogrome, Emanzipation. Deutsch-jüdische Geschichte vom Mittelalter bis zur Gegenwart. Modellprojekt im Leo-Baeck-Programm, hrsg. von Reinhard Neebe online