Johannes' gjerninger er et apokryfisk skrift fra oldkirken, skrevet ca år 150-160, muligens i Smyrna i Lilleasia. Det er regnet som det eldste av de apokryfe apostelgjerningene, en sjanger som skildrer de kristne apostlenes liv og gjerningene i tiden etter det som skildres i Bibelens skrift Apostlenes gjerninger.[1]
Det meste av handlingen i skriftet foregår i Efesos. Forfatteren av skriftet kjente godt til Johannesevangeliet og minst ett av de andre NT-evangeliene, trolig også Apostlenes gjerninger, men behandler dem nokså kritisk.[1] Bildet av Jesus i skriftet kan minne om Johannesevangeliet, men har også viktige forskjeller i gnostisk retning: Jesus fremstilles ikke lenger som et inkarnert menneske, men er «opphøyd til et rent guddommelig vesen»[1]. Menneskesynet i skriftet er «preget av en lignende tankegang. Det er det indre, åndelige, som gjelder. Mennesket som fysisk og forgjengelig vesen er av mindre verdi og betydning.»
Teksten er ikke bevart i sin helhet, men deler av det er kjent fra ulike håndskrifter. Særlig mangler begynnelsen. Skriftet er omtalt av kirkehistorikeren Eusebius av Cæsarea ca 320, og han regnet skriftet som i strid med den kristne lære.[1] Teksten er oversatt til norsk i antologien Tidligkristne apokryfer, 2011.