John Aae
| John Aae | |||
|---|---|---|---|
_(16106769933).jpg) Foto: Trondheim byarkiv | |||
| Født | 26. okt. 1890 Krokom | ||
| Død | 12. jan. 1968 (77 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, disponent, forretningsdrivende | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Trondheims ordfører | |||
| 1. januar 1948–31. desember 1957 | |||
| Forgjenger | Ivar Skjånes | ||
| Etterfølger | Olav Gjærevoll | ||
John Amandus Olsen Aae (1890–1968) var en norsk politiker (Ap) og pressemann, mest kjent som ordfører i Trondheim fra 1948 til 1957 og disponent i Arbeider-Avisa i en mannsalder.[1]
Tidlig liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Krokom i Jämtland av norske Lena Aae, som var ugift og arbeidet som meierske. Faren var den svenske skomakersvennen Olof Nilsson, som snart utvandret til Amerika. Gutten ble oppkalt etter sin morfar, John Aae, som hadde bygslet en plass under gården Å i Snillfjord. Ti måneder gammel ble John satt bort til sin mors søster, Elisabet, på husmannsplassen Aunbakken i Snillfjord. I 1897 kom de tilbake til Å. Moren kom tilbake til Norge noen år senere og giftet seg i 1906 med lærer og klokker Peder Strand på Vinjeøra.[2]
John Aae var sjømann og gårdsgutt i Snillfjord, men flyttet til Trondheim for å gå amtsskolen på Moholt under bestyrelse av Peter Dybdahl. Aae begynte i 1908 på underoffiserskolen, men sluttet som følge av hærordningen av 1909, som gav ham færre yrkesmuligheter i det militære. Han tok heller et halvårig kurs på Karl Solbergs handelsskole og ble ansatt hos en kolonialgrossist. På denne tiden var samvirkebevegelsen på sterk fremmarsj, og i 1914 ble han samvirkelagsbestyrer på Selsbakk. I 1917 ble mange forsyningsoppgaver overtatt av kommunene, som følge av verdenskrigen, og Aae gikk over til en stilling som forretningsfører for provianteringsrådet i Strinda.[3]
Inn i politikk og arbeiderpresse
[rediger | rediger kilde]Han meldte seg inn i Trondheim sosialdemokratiske forening, ledet av Martin Tranmæl, i 1912. Året etter ble foreningen sammensluttet med Trondheim sosialdemokratiske ungdomslag, ledet av K.O. Thornæs, til Trondheim sosialistlag. Aae ble valgt inn i styret, som ble ledet av Tranmæl. Han ble også valgt inn i Strinda herredsstyre. I 1915 og 1916 var han i to semestre formann i Trøndelag distriktsorganisasjon av Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Han ble senere formann i Sør-Trøndelag Arbeiderparti. I partiet traff han også Gjertrud Sagflaat, som han giftet seg med i 1918.[4]
I 1919 ble han ansatt som forretningsfører i partiorganet Ny Tid i Trondheim. Ved partisplittelsen i 1923 valgte flertallet i trondheimspartiet å følge Norges Kommunistiske Parti. Aae sa opp sin stilling i Ny Tid og ble med i den nye trondheimsavdelingen av Det norske Arbeiderparti, ledet av Ivar Aarseth, i likhet med sin nære venn Ivar Skjånes.[5]
I 1924 begynte utgivelsen av Arbeiderpartiet nye organ i Trondheim, Arbeider-Avisa, med Aae som disponent. I 1928 ble han også innvalgt i Trondheim bystyre, og i 1935 medlem av formannskapet og varaordfører, mens Ivar Skjånes var ordfører.[5] Under okkupasjonen ble det lovlig valgte bystyret avsatt og Arbeider-Avisa stanset av okkupasjonsmyndighetene. Aae satt i fem måneder fengslet på Falstad, og tok seg senere over til Sverige, hvor han ble værende med sin familie til frigjøringen.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kirkhusmo, Anders (1997). «Kommunens store tid». Trondheims historie 997–1997. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 332–333. ISBN 82-00-22860-6.
- ^ Aae, John og Winnberg, Torgeir (red.) (1992). Erindringer. Trondheim: Arbeiderbevegelsens historielag. s. 14–17.
- ^ Aae, John og Winnberg, Torgeir (red.) (1992). Erindringer. Trondheim: Arbeiderbevegelsens historielag. s. 18–30 og 33–35.
- ^ Aae, John og Winnberg, Torgeir (red.) (1992). Erindringer. Trondheim: Arbeiderbevegelsens historielag. s. 31–32 og 36–38.
- ^ a b Aae, John og Winnberg, Torgeir (red.) (1992). Erindringer. Trondheim: Arbeiderbevegelsens historielag. s. 41–47 og 65–66.
- ^ Aae, John og Winnberg, Torgeir (red.) (1992). Erindringer. Trondheim: Arbeiderbevegelsens historielag. s. 69–90.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gullvåg, Eigil (1974). Arbeider-Avisa gjennom 50 år 1924–1974. Trondheim.
- Aae, John og Winnberg, Torgeir (red.) (1992). Erindringer. Trondheim: Arbeiderbevegelsens historielag.
