John Brown’s Body
| John Brown’s Body | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Tekst | James Greenleaf | ||
| Komponist | William Steffe | ||
| Publisert i | Cedarmont Kids | ||
| Multimedia | |||
John Brown's Body (opprinnelig kjent som John Brown's Song) er en amerikansk marsjsang om den abolisjonistiske John Brown. Sangen ble populær i Nordstatene under den amerikanske borgerkrigen. Melodien sprang ut av salmetradisjonen i den amerikanske leirmøtebevegelsen i slutten av det 18. og begynnelsen av det 19. århundre. De opprinnelige John Brown tekstene fra 1890 var en kollektiv innsats fra en gruppe Union soldater som refererte både til den berømte John Brown, men også humoristisk til en sersjant John Brown i ders egen bataljon. Flere andre forfattere har publisert flere vers og/eller hevdet kreditt for opprinnelse John Brown tekst og melodi.
De første tekstene var grove, muligens irrelevante og førte til at mange i tiden følte seg ukomfortabel med de tidligste "John Brown" tekster. Dette i sin tur førte til opprettelsen av mange varianter av teksten, og håpet om en høyere litterær kvalitet. Den mest kjente av disse er Julia Ward Howe's "The Battle Hymn of the Republic", som ble skrevet da en venn foreslo, «Hvorfor ikke skrive en pen tekst til en så gripende melodi?»
Mange uformelle versjoner og tilpasning av tekst og musikk er blitt opprettet fra midten av 1800-tallet til i dag, noe som gjør "John Brown's Body" et eksempel på em levende folkemusikk-tradisjon.
Melodiens historie
[rediger | rediger kilde]
"Oh! Brothers will you meet me", melodien som etter hvert ble forbundet med John Brown ' s Body og Battle Hymn of the Republic, ble dannet i amerikanske leirmøter i slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. I atmosfæren, hvor salmer ble undervist og lært spontant og improvisert, ble verdsatt. Både melodier og ord ble endret og tilpasset i folkemusikken :
Specialists in nineteenth-century American religious history describe camp meeting music as the creative product of participants who, when seized by the spirit of a particular sermon or prayer, would take lines from a preacher's text as a point of departure for a short, simple melody. The melody was either borrowed from a preexisting tune or made up on the spot. The line would be sung repeatedly, changing slightly each time, and shaped gradually into a stanza that could be learned easily by others and memorized quickly.[1]
Tidlige versjoner av "Say, Brothers" inklusive
varianter, utviklet som en del av dette call-and-response salme synger tradisjon, slik som:
Oh! Brothers will you meet me
Oh! Sisters will you meet me
Oh! Mourners will you meet me
Oh! Sinners will you meet me
Oh! Christians will you meet me
Denne første linjen ble gjentatt tre ganger, og
Det kjente "Glory, glory, halleluja" koret—en viktig del ved både John Brown's Body og Battle Hymn of the Republic, og mange andre tekster som er brukt til denne melodi—ble utviklet av den muntlige leir- og møtetradisjon i tiden mellom 1808 og 1850-tallet.
Salmer som "Say Brothers" sirkulerte og utviklet seg hovedsakelig gjennom muntlig tradisjon, snarere enn trykte tekster. Sangen kan spores tilbake så tidlig som 1806-1808 da den ble publisert i leirmøter i Sør-Carolina, Virginia, og Massachusetts.
Melodien og varianter av "Say Brothers", salmeteksten ble populær i leirmøter, med både afrikansk-amerikansk og hvite tilbedere gjennom tidlig på 1800-tallet, spredd hovedsakelig gjennom methodist og baptistleire. Ettersom de sørlige leirmøter døde på midten av 1800-tallet, ble "Say Brothers" melodien innlemmet i salme- og melodibøker og det var via denne ruten at melodien ble kjent på midten av 1800-tallet i hele den nordlige USA. I 1861, i «grupper så uensartede som baptister, mormonere, millerites, den amerikanske søndagsskole unionen, og avholdsbevegelse hevdet alle at Say Brothers var deres egen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Randall, p. 16. (Google books)