John Francis Whealon | |||
---|---|---|---|
Født | 15. jan. 1921[1] Barberton | ||
Død | 2. aug. 1991[1] (70 år) Hartford | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1945–), katolsk biskop (1961–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Pontificio Istituto Biblico | ||
Nasjonalitet | USA | ||
John Francis Whealon (fødst 15. januar 1921 i Barberton i Ohio i USA, død 2. august 1991 i Hartford i Connecticut) var en amerikansk katolsk prelat og erkebiskop av Hartford.
John Francis Whealon var sønn av John Joseph og Mary Christina (født Zanders) Whealon.[2] Han fikk sin tidligste utdannelse ved St. Augustine School i Ohio fra 1927 til 1934, og gikk på St. Charles College i Catonsville i Maryland fra 1934 til 1940.[2] Så vendte han tilbake til Ohio og tok sine teologiske studier ved St. Mary's Seminary i Cleveland fra 1940 til 1945.[2]
Whealon ble presteviet den 26. mai 1945av koadjutorbiskop av Cleveland, Edward Francis Hoban. Etter en kort tid som kapellan ved St. Peter Church i Akron begynte han ved University of Ottawa, der han tok teologisk doktorgrad.[2]
Deretter var han kapellan ved St. Dominic Church i Shaker Heights i Ohio og professor i bibelfag ved St. Mary's Seminary fra 1946 til 1948.[2] Han videreførte sine studier ved Den pavelige Bibelinstitutt i Roma fra 1948 til 1950.[2] I Ohio ble han deretter kapellan ved St. Aloysius Church i Cleveland i 1950.[2] Han gjeninntrådte som professor vedt St. Mary's Seminary i 1952, og ble rektor for Borromeo Seminary i Wickliffe året etter.[2] Han bidro til Catholic Biblical Quarterly og var visepresident for Catholic Biblical Association (1959–60).[2]
Pave Johannes XXIII utnevnte Whealon til hjelpebiskop i Cleveland og titulærbiskop av Andrapa den 5. juni 1961. Den apostoliske delegat til USA, erkebiskop Egidio Vagnozzi, bispeviet ham den 6. juli samme år; medkonsekratorer var Paul John Hallinan, erkebiskop av Atlanta, og Floyd Lawrence Begin, hjelpebiskop i Cleveland.
Mellom 1962 og 1965 deltok Whealon på Det andre Vatikankonsil.[3]
Etter biskop John Mark Gannons fratreden ble Whealon den 9. desember 1966 utnevnt av pave Paul VI til biskop av Erie i Pennsylvania.
Den 28. desember 1968 ble Whealon erkebiskop av Hartford, og der etterfulgte han erkebiskop Henry Joseph O'Brien. Under sine 23 års styer etablerte han et program for å utdanne gifte menn til det permanentre diakonat, fremmet kvinner til stillinger i kirkelige strukturer, og utviklet prestelige pastoralteam for ledelsen av menigheter.[3] I 1986 utnevnte han søster Helen M. Feeney ttil den første kvinnelige kansellist ifor erkebispedømmet og hun var dermed den femte i hele landet.[4] Whealon grunnla også radiostasjonen WJMJ. Han var aktiv innen økumenikken, nasjonalt og i Connecticut.[3]
Erkebiskop Whealon støttet Vietnamkrigen og forsvarte vedlikehold av atomvåpen.[3] I 1974 sa han at katolsk helsepersonell som utfører aborter skulle ekskommuniseres. Whealon forlot Det demokratiske parti i 1988 på grunn av dets pro-abortpolitikk. I sin ukentlige spalte i Catholic Transcript skrev han at han var «unable in conscience to remain a registered Democrat»[klargjør] ettersom partiet støttet frie og regjeringsfinansierte aborter.[3]
Han døde uventet den 2. august 1991 under en en formentlig rutineoperasjon ved St. Francis Hospital i Hartford.[trenger referanse]
Hans episkopalgenealogi er: