Joseph Gelineau | |||
---|---|---|---|
Født | Joseph Gabriel Marie François Gelineau 31. okt. 1920[1][2][3][4] ![]() Champ-sur-Layon | ||
Død | 8. aug. 2008[5][2]![]() Sallanches[6] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, liturgist, katolsk prest ![]() | ||
Utdannet ved | École César Franck | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Grenoble | ||
Medlem av | Consilium ad exsequendam Constitutionem de Sacra Liturgia |
Joseph Gelineau S.J. (1920–2008) var en fransk jesuitt, og som komponist en viktig representant for franske salmer.
I 1941 trådte han han inn i jesuittordenen. Han studerte teologi i Lyon-Fourviere og komposisjon og orgel ved «École César Franck» i Paris. Han tok doktorgraden i teologi med en avhandling om psalmodiens former i de syriske kirkene på 400- og 500-tallet.
Hans komposisjoner var for det meste av typen moderne kristen liturgisk musikk.[7]
Hans skapte omkring året 1953 en psalmodi som skulle få tilnavnet Gelinea-psalmodien, med engelske oversettelser som oppstod rundt ti år senere.[8] De mest distinkte trekkene er:
Joseph Gelineau komponerte flere sanger for det økumeniske fellesskapet i Taizé, som «Ubi caritas Deus ibi est», «En tout», «la paix du coeur», «Il n'est pas de plus grand amour» (II), «Une soif emplit notre áme», «Dieu ne peut que donner son amour», «Regnum tuum veniat», «Alleluia 14», «Alleluia 15», «»Amen» og vanlige messesalmer som Kyrie-Christe eleison, Gloria, Credo, Sanctus, Agnus Dei.
Han underviste lenge i liturgisk musikkvitenskap og liturgisk pastoraltjeneste ved Institut Catholique de Paris.
Han satte sine teorier om liturgien ut i livet da han fikk være sogneprest i Écuelles (departementet Seine-et-Marne),[9] et pastorat med ansvar for en rekke små landlige prestegjeld, fra oktober 1979 til juli 1997.
Han var også medlem av oversettelseskomiteen for La Bible de Jérusalem (1959).[10]
Fader Joseph Gelineau døde den 8. august 2008 i Sallanches.
Han er representert som komponist i Norsk Salmebok 2013.