Journal des débats | |||
---|---|---|---|
Land | Frankrike,[1] Kongeriket Frankrike | ||
Type | Dagsavis, tidsskrift, periodikum | ||
Frekvens | 1 uke | ||
Grunnlagt | 1789; 234 år siden | ||
Nedlagt | 1944 | ||
Grunnlegger(e) | Armand Bertin[2] | ||
Utgiver | Louis-François Bertin | ||
Redaktør(er) | Armand Bertin[2] | ||
Språk | Fransk | ||
Hovedkontor | Paris | ||
ISSN | 1770-619X, 2420-6474 | ||
OCLC | 10481154 | ||
Journal des débats (Debattjournalen) var en fransk avis publisert fra 1789 til 1944. Den endret navn flere ganger.
Den ble til kort etter første møte i Stenderforsamlingen i 1789, og var etter den franske revolusjons utbrudd organet for tro gjengivelse av nasjonalforsamlingens debatter. Avisens fullstendige opprinnelige navn var da Journal des Débats et des Décrets.
Avisen utkom ukentlig, og den ble i nesten førti år ledet av Bertin l'Aîné og i lang tid eid av Bertin-familien. Under det første franske keiserdømme stod det i opposisjon til Napoleon, og ble pålagt et nytt navn, Journal de l'Empire.
Under den første Bourbonrestaurasjon (1813–14) tok avisen navnet Journal des Débats Politiques et Littéraires, og under den andre restaurasjonen inntok den konservative standpunkter. På kong Karl Xs tid støttet den imidlertid den liberale opposisjon representert ved doctrinairesfraksjonen (Guizot, Royer-Collard, og andre) (1827–1829).
Journal des Débats var den mest leste avis under restaurasjonen og julimonarkiet, men ble denere forbigått av Émile de Girardins La Presse og senere av Le Petit Journal. Journal des Débats bygget seg uansett opp til en sentral stilling innen fransk kultur, og særlig for fransk litteratur i første halvdel av 1800-tallet.
Under den tyske okkupasjon fortsatte avisen å komme ut, noe som førte til at den måtte legge ned etter Paris' frigjøring i 1944.