Joy Ogwu | |||
---|---|---|---|
Født | 23. aug. 1946 (78 år) | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, foreleser, statsviter, ambassadør | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Rutgers University University of Lagos | ||
Nasjonalitet | Nigeria |
Joy Uche Angela Ogwu (født 23. august 1946) var fra 2006 til 2007 utenriksminister i Nigeria. Hun var den andre kvinne i denne stilling i landet. Før hun ble utnevnt til utenriksminister, var hun generaldirektør for Nigerian Institute of International Affairs (NIIA).
Ogwu har vært rådgiver for FN i saker som gjelder nedrustning og har gitt ut bøker om å knytte sterkere afrikanske bånd til Latin-Amerika. Hun var leder av rådet for UNIDIR.
Ogwu ble utnevnt til utenriksminister 30. august 2006 av Nigerias president Olusegun Obasanjo.
Joy Ogwu har bachelor- og mastergrad i statsvitenskap fra Rutgers University. Senere tok hun doktorgrad fra Lagos Universitet i Nigeria. Da hun tok denne, var hun ansatt ved Institutt for internasjonale saker ved Universitetet i Lagos.
Ogwu startet sin karriere som assisterende foreleser ved Nigerias nasjonale krigsskole og Nigerias institutt for politikk og strategiske studier (NIPSS). Deretter ble hun foreleser samme sted og fikk en forskerstilling mens hun skrev sin første bok, Nigerian Foreign Policy: Alternative Futures (Macmillan, 1986). Etter hvert fikk hun ledelsen av avdelingen for internasjonal politikk, noe som ledet henne til rollen som den første kvinnelige generaldirektør.
Hennes karriere har vært tydelig i sitt fokus på utviklingslandene i Latin-Amerika hvor hun har undersøkt mulighetene for en sør-sør-forbindelse mellom Afrika sør for Sahara og Latin-Amerika.[trenger referanse] For dette formålet hadde hun et stipendopphold ved University of Londons institutt for latinamerikastudier. Hennes bøker er gitt ut på portugisisk, spansk, fransk og kroatisk. Som ekspert på sikkerhetsspørsmål er hun en av rådgiverne til FNs generalsekretær om nedrustning.[trenger referanse]
Som kvinne i en fremskutt posisjon i sitt spesielle fag har Ogwu blitt en røst for kvinnesak og menneskeretter.[trenger referanse] For dette formålet strekker hennes perspektiv seg over Asias Stillehavskyst, Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara med en rekke publikasjoner om regionale sider av disse spørsmålene.[trenger referanse] Hennes deltaking i regjeringen gav positive bidrag til praktisk regjeringspolitikk så som bygging av Nigeria-Sør-Amerika forhold på makronivå og UNESCO-støttede program for å undervise i menneskerettigheter i nigerianske skoler på mikronivå.[trenger referanse] Videre har hennes varige rolle i delegasjonen til FNs generalforsamling utvidet hennes bidrag som en innflytelsesrik skikkelse i å bygge Nigerias relasjoner med resten av verden.[trenger referanse]