Juan Barros Madrid

Juan Barros Madrid
Født15. juli 1956[1]Rediger på Wikidata (68 år)
Santiago
BeskjeftigelseKatolsk prest (1984–), katolsk biskop (1995–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Hjelpebiskop (1995–2000)
  • biskop (2000–2004)
  • biskop (2015–2018)
  • military bishop of Chile (2004–2015)
  • titulærbiskop (1995–2000) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Universidad Católica de Chile
NasjonalitetChile

Juan Barros Madrid (født 15. juli 1956 i Santiago de Chile) er en chilensk katolsk geistlig og emeritert biskop av Osorno, som etterforskes av offentlige påtalemyndigheter på grunn av tilknytninger i et kompleks overgrepssak i den katolske kirke i Chile.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Juan Barros Madrid ble ordinert til prest 20. juni 1984.

Hjelpebiskop i Valparaíso

[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til hjelpebiskop i Valparaíso og titulærbiskop av Bilta den 12. april 1995. Han ble bispeviet av biskopen av Valparaíso, Jorge Arturo Augustin Medina Estévez, den 29. juni samme år; medkonsekratorer var kardinal Juan Francisco Fresno Larraín, emeritert erkebiskop av Santiago de Chile, og Horacio del Carmen Valenzuela Abarca, hjelpebiskop i Santiago de Chile.

Biskop av Iquique

[rediger | rediger kilde]

Den 21. november 2000 ble han utnevnt til biskop av Iquique.

Militærbiskop i Chile

[rediger | rediger kilde]

Fra 2004 til 2015 var han militærbiskop i Chile.

Biskop av Osorno

[rediger | rediger kilde]

Pave Frans utnevnte ham til biskop av Osorno 10. januar 2015.[2]

Gudstjenesten for innsettelsen av Juan Barros i Osorno den 21. mars 2015 ble massivt forstyrret av mange demonstrerende troende og fikk landsdekkende oppmerksomhet i Chile. De anklaget ham for å vite om tilfeller av seksuelle overgrep mot tenåringer og unge seminarister og for å ha dekket over for gjerningsmannen, den kirkelig og politisk innflytelsesrike presten Fernando Karadima, som var hans åndelige mentor. Barros hadde tilhørt Karadimas nære krets av fortrolige i hans elitemenighet i kommunen El Bosque i Santiago de Chile.[3][4]

Både Den chilenske bispekonferanse og Vatikanet støttet Barros og understreket at Bispekongregasjonen nøye hadde undersøkt nominasjonen og ikke funnet noen grunn til å innvende mot hans utnevnelse.[5] Etter at pave Frans forsvarte biskop Barros offentlig igjen, og skarpt tilretteviste de protesterende for ikke ha noe å fare med, under sitt hans besøk i Chile i januar 2018, og dermed fornærmet ofrene til overgriperen Karadima, som ble dømt i 2011, kritiserte også lederen av Den pavelige kommisjon for vern av mindreårige, kardinal Seán Patrick O'Malley, paven.[6]

Det var den 22. januar 2018 at pave Frans talte lenge om anklagene mot Barros. Han sa at «TBarros-saken ble undersøkt og undersøkt på nytt, men det er ingen bevis. Det var det jeg ønsket å si. Jeg har ikke bevisene som trengs for å felle dom.»[7][8] Flere av meedlemmene av Den pavelige kommisjon for vern av mindreårige fortalte senere at de hadde fremlagt for O'Malley et åtte siders brev fra Juan Carlos Cruz, en av Barros' anklagere, og at O'Malley senre hadde firsikret dem om ay han hadde gitt det til pave Frans. Dette stred imot Frans'tidligere utsagn om at han ikke hadde hørt uttalelser fra noen ofre. «Dere, med all god vilje, forteller meg at det er ofre, men jeg har ikke sett noen, for de har ikke stått frem», hadde han tidligerr sagt.[9][10]

Den 30. januar 2018 ble det kunngjort at erkebiskopen av Malta, Charles Jude Scicluna, skulle sendes til Chile for å undersøke påstandene.[11] Etter samtaler med paven i mai 2018, tilbød den 18. mai 2018 alle sittende chilenske biskoper, totalt 34, pave Frans sin fratreden.[12]

Barros hadde allerede tilbudt sin fratreden til paven noen uker tidligere i kjølvannet av debatten om hans kontroversielle deltagelse i kirkelige seremonier under pavens besøk. Paven godtok det uformelt i slutten av april eller begynnelsen av mai, da Barros var i Roma før hans kolleger ankom, og aksepterte det offisielt 11. juni samme år.[13] Han ble etterfulgt av Jorge Enrique Concha Cayuqueo som apostolisk administrator.[14]

Juan Barros Madrid er en av de syv chilenske biskopene som offentlige påtalemyndigheter etterforsker på grunn av ulikeartede involveringer i overgrepsskandalen i den romersk-katolske kirke i Chile.[15][16]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • María Olivia Mönckeberg: Karadima. El señor de los infiernos. Debate, Random House Mondadori, Santiago de Chile 2011, ISBN 978-956-8410-54-4, s. 440–443.
  • Juan Andrés Guzmán, Gustavo Villarrubia, Mónica González: Los secretos del imperio de Karadima. La investigación definitiva sobre el escándalo que remeció a la iglesia chilena. Catalonia, UDP, Santiago de Chile 2017 (1. utg. 2011), ISBN 978-956-324-105-1 (særlig siste kapittel).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ katolsk hierarki ID barmad[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Nomina del Vescovo di Osorno (Cile)». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 10. januar 2015. Besøkt 10. januar 2015. 
  3. ^ La Tercera (Santiago de Chile): Reacciones tras investidura de Juan Barros: Desde "es un santo" hasta "que renuncie". Mientras dentro de la Catedral se repartían entre partidarios y manifestantes, en las afueras hubo incluso diputados protestando y pidiendo su renuncia Arkivert 23. mars 2015 hos Wayback Machine., 21. mars 2015.
  4. ^ katholisch.de: Die schlimmste Papstreise von allen, 25. januar 2018.
  5. ^ Vatikan stellt sich vor chilenischen Bischof. I: Die Tagespost, 2. april 2015, s. 4.
  6. ^ katholisch.de: Die schlimmste Papstreise von allen, 25. januar 2018.
  7. ^ «Conferenza Stampa del Santo Padre nel volo di ritorno dal Viaggio Apostolico in Cile e Perù, 23.01.2018». Holy See Press Office.  The text of the multi-lingual press conference is provided in several languages.
  8. ^ «Pope apologises to sex abuse victims, defends accused Chilean bishop». The Tablet. Catholic News Service. 22. januar 2018. originalen fra originalen 29. april 2018. Besøkt 15. januar 2024. 
  9. ^ Winfield, Nicole; Veraga, Eva (5. februar 2018). «Pope Francis received sex abuse victim's letter, contradicting denial». National Catholic Reporter. Religion News Service and Associated Press. 
  10. ^ McElwee, Joshua J. (13. april 2015). «Vatican abuse commission members: O'Malley passing concerns to Francis». National Catholic Reporter. 
  11. ^ «Comunicato della Sala Stampa della Santa Sede». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 30. januar 2018. Besøkt 30. januar 2018. 
  12. ^ «Alle chilenischen Bischöfe reichen Rücktritt ein». Süddeutsche Zeitung. 18. mai 2018. Besøkt 11. juni 2018. 
  13. ^ «Rinuncia del Vescovo di Osorno (Cile) e nomina dell’Amministratore Apostolico sede vacante et ad nutum Sanctae Sedis della medesima diocesi». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 11. juni 2018. Besøkt 11. juni 2018. 
  14. ^ Papst ernennt neue Bischöfe für Chile. I: Die Tagespost 13. juni 2018.
  15. ^ «El Senado revoca la nacionalidad chilena al cardenal Ezzati por encubrimiento de abusos». eldiario.es (på spansk). 7. januar 2019. Besøkt 12. mars 2019. 
  16. ^ Camilo Rodríguez (FSLN) (25. september 2018). «Iglesia Católica en Chile continúa en la mira de la Fiscalía». Barricada (på spansk). originalen fra originalen 25. september 2020. Besøkt 12. mars 2019. 
  17. ^ catholic-hierarchy.org barmad, lest 15. januar 2024