Jules Mohl | |||
---|---|---|---|
Født | 25. okt. 1800[1][2][3][4] Stuttgart[5][2] | ||
Død | 4. jan. 1876[1][6][3][4] (75 år) rue du Bac (7. arrondissement)[7][6][2] | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, professor, orientalist, skribent, forlegger | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doctor of Arts in France (utdannet ved: Eberhard-Karls-Universität Tübingen) | ||
Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen | ||
Ektefelle | Mary Mohl | ||
Far | Benjamin Ferdinand von Mohl | ||
Søsken | Robert von Mohl Moritz Mohl[8] Hugo von Mohl | ||
Nasjonalitet | Frankrike (1838–) Kongeriket Württemberg | ||
Gravlagt | Père Lachaise Grave of Mohl | ||
Medlem av | Société asiatique Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia delle Scienze di Torino (1836–)[2] Académie des inscriptions et belles-lettres (1844–1876) (membre ordinaire)[9] | ||
Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen (1874)[10] | ||
Signatur | |||
Jules Mohl (født 25. oktober 1800 i Stuttgart, død 4. januar 1876 i Paris) var en tysk-fransk orientalist, bror til Robert og Hugo von Mohl.
Etter først å ha studert teologi i Tübingen reiste han til Paris og studerte orientalske språk under de Sacy og Rémusat, hvorpå han i 1826 ble utnevnt til professor i orientalsk litteratur ved universitet i Tübingen.
Han utgav i 1829 Fragments relatifs à la religion de Zoroastre, kastet seg i de følgende år særlig over kinesisk, oversatte kinesernes hellige bøker, men vendte atter tilbake til studiet av persisk, som så opptok ham for resten av livet.
Da den franske regering overdrog til ham utgivelsen av Firdausis Shâhnâme, oppgav han sin stilling i Tübingen og reiste atter til Frankrike, der han lot seg naturalisere. Hans utgave av Shâhnâme utkom med vedlagt oversettelse i seks foliobind 1838—66 (et syvende 1878 ved Barbier de Meynard). Oversettelsen ble utgitt separat etter Mohls død (6 bind, 1876).
Mohl ble i 1847 professor i persisk ved Collège de France, og det var ham som planla utgravninger som siden ble utført av Botta i Ninive. Hans hustrus salong ble under keiserdømmet besøkt av alle som hadde navn og berømmelse i vitenskapens og litteraturens verden.
Etter hans død utgav hans enke Mary Mohl (f. Clarke) de årsberetninger han hadde avgitt som formann for La Société asiatique, under tittelen Vingt-sept ans d’histoire des études orientales.