Jurij Kravtsjenko

Jurij Kravtsjenko
Født5. mars 1951Rediger på Wikidata
Oleksandria
Død4. mars 2005Rediger på Wikidata (53 år)
Kyiv
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Styreleder (State customs committee of Ukraine, 1994–1995)
  • Minister of Interior Affairs of Ukraine (1995–2001)
  • Governor of Kherson Oblast (2001–2002) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i juss
Utdannet vedNizhny Novgorod Academy of Ministry of Internal Affairs of Russia
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
NasjonalitetSovjetunionen
Ukraina
GravlagtBaikowe-gravlunden
Utmerkelser
9 oppføringer
Honored Jurist of Ukraine
Bohdan Khmelnytskyjs orden
Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin
Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Medaljen for uklanderlig tjeneste
Sankt fyrst Vladimir den apostellikes orden
Medal "For Impeccable Service", 3rd class
Medal "For Impeccable Service", 2nd class
Bohdan Khmelnytskyi-ordene, tredje klasse

Jurij Fedorovytsj Kravtsjenko, Юрій Федорович Кравченко, (født 5. mars 1951 i Oleksandrija i Kirovohrad fylke i Ukraina, død 4. mars 2005 i Kontsja Saspa) var tidligere innenriksminister (19952001) i Ukraina.

Kravtsjenko ble funnet død i sitt sommerhus nær hovedstaden Kyiv. Han var innkalt som vitne i etterforskningen vedrørende drapet på den opposisjonelle georgisk-ukrainske journalisten Heorgij Gongadze, som ble funnet halshugget i 2000. Kravtsjenko skulle høtt opp som vitne bare timer etter at han ble funnet død.

Et håndskrevet brev, som ble formodet å være et selvmordsbrev, ble funnet ved liket:

Мої дорогі, я не винуватий ні в чому. Пробачте мене, я став жертвою політичних інтриг Президента Кучми і його оточення. Іду від вас з чистою совістю, прощавайте.

«Mine kjære, jeg er uskyldig. Tilgi meg, jeg er offer for president Kutsjmas og hans omgivelsers politiske intriger. Jeg går fra dere med en ren samvittighet, lev vel.»

Den ukrainsk-amerikanske historiker Serhii Plokhy betviler selvmordstesen og betgener omstendighetene runds Kravtsjenkos død som dubiøs.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Serhii Plokhy: Der Angriff. Russlands Krieg gegen die Ukraine und seine Folgen für die Welt. Hamburg 2023. s. 94