Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Jurij Kravtsjenko | |||
---|---|---|---|
Født | 5. mars 1951 Oleksandria | ||
Død | 4. mars 2005 (53 år) Kyiv | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktor nauk i juss | ||
Utdannet ved | Nizhny Novgorod Academy of Ministry of Internal Affairs of Russia | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Ukraina | ||
Gravlagt | Baikowe-gravlunden | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Honored Jurist of Ukraine
Bohdan Khmelnytskyjs orden Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen for uklanderlig tjeneste Sankt fyrst Vladimir den apostellikes orden Medal "For Impeccable Service", 3rd class Medal "For Impeccable Service", 2nd class Bohdan Khmelnytskyi-ordene, tredje klasse | ||
Jurij Fedorovytsj Kravtsjenko, Юрій Федорович Кравченко, (født 5. mars 1951 i Oleksandrija i Kirovohrad fylke i Ukraina, død 4. mars 2005 i Kontsja Saspa) var tidligere innenriksminister (1995–2001) i Ukraina.
Kravtsjenko ble funnet død i sitt sommerhus nær hovedstaden Kyiv. Han var innkalt som vitne i etterforskningen vedrørende drapet på den opposisjonelle georgisk-ukrainske journalisten Heorgij Gongadze, som ble funnet halshugget i 2000. Kravtsjenko skulle høtt opp som vitne bare timer etter at han ble funnet død.
Et håndskrevet brev, som ble formodet å være et selvmordsbrev, ble funnet ved liket:
«Mine kjære, jeg er uskyldig. Tilgi meg, jeg er offer for president Kutsjmas og hans omgivelsers politiske intriger. Jeg går fra dere med en ren samvittighet, lev vel.»
Den ukrainsk-amerikanske historiker Serhii Plokhy betviler selvmordstesen og betgener omstendighetene runds Kravtsjenkos død som dubiøs.[1]