Justo Mullor García

Justo Mullor García
Født		8. mai 1932 Los Villares
Død		30. des. 2016 (84 år) Roma
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1954–), katolsk biskop (1979–)
Embete		Titulær erkebiskop (1979–1994) titulær erkebiskop (1994–2016) Apostolic Nuncio to Côte d’Ivoire (1979–1985) apostolic nuncio to Estonia (1991–1997) Apostolic Nuncio to Latvia (1991–1997) Apostolic Nuncio to Lithuania (1991–1997) Apostolic Nuncio to Mexico (1997–2000) apostolisk administrator (1992–1997) President of the Pontifical Ecclesiastical Academy (Det pavelige diplomatakademi, 2000–2007)
Utdannet ved		Pontificia Ecclesiastica Academia
Nasjonalitet		Spania
Våpenskjold
Justo Mullor García på Commons

Portalen til Det pavelige diplomatakademi.

Justo Mullor García (født 8. mai 1932 i Los Villares i provinsen Jaén i Andalucia i Spania^[1]; død 30. desember 2016 i Roma^[2]) var en spansk prelat, katolsk titulærerkebiskop og president for Det pavelige diplomatiske akademi. Han var pavens sendemann til Elfenbenskysten, Øvre Volta, Niger, FN i Genève, Estland, Latvia, Litauen og Mexico, før han ble rektor for Vatikanets skole for Den hellige stols diplomater.

Liv og virke

Bakgrunn

Etter farens tidlige død flyttet Justo Mullor García med sin mor til Almería, der han begynte på bispedømmets seminar etter endt utdanning fra videregående skolegang.

Prest

Etter at han ble ordinert til prest den 8. desember 1954^[3] av erkebiskop og senere kardinal Antonio Samorè, arbeidet han noen år i sognearbeid før hans biskopen sendte ham til Roma i 1957, der han studerte ved Det pavelige universitetet Gregoriana. Samtidig begynte han sin diplomatiske opplæring ved Det pavelige diplomatakademi.

Under Det andre Vatikankonsil (1962-1965) og i årene som fulgte arbeidet han i det pavelige statssekretariat, fra 1967 til 1970 var han nuntiatursekretær i Brussel, deretter fra 1970 til 1975 i Lisboa. I 1975 ble han utnevnt til permanent observatør for Den hellige stol til Europarådet i Strasbourg.

Titulærerkebiskop, nuntius

Elfenbenskysten, Øvre Volta, Niger

Pave Johannes Paul II utnevnte Justo Mullor García til titulærerkebiskop av Emerita Augusta den 21. mars 1979.^[4][5]. En dag etter, den 22. mars 1979, ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Elfenbenskysten^[6]. Samtidig var han også pro-nuntius i Øvre Volta (utnevnt 2. mai 1979^[7]), og pro-nuntius i Niger (utnevnt 25. august 1979^[8]). Han bispeviet av pave Johannes Paul II selv den 27. mai 1979 i Roma; medkonsekratorer var sekretæren for Kongregasjonen for folkenes evangelisering, erkebiskop Duraisamy Simon Lourdusamy, og erkebiskop Eduardo Martínez Somalo, sostituto i Statssekreteriatet.

FN-kontorene i Genève

Etter å ha tilbrakt nesten seks år i Afrika, ble han den 3. mai 1985, utnevnte til fast representant for Den hellige stol ved FN i Genève. Sin tjeneste der betraktet han ikke bare som pavens representant alene, men, som han flere ganger fremførte, fremfor alt som en talsmann for fattige land som ikke hadde råd til noen fast representant i Genève.

Minneverdig ble også hans engasjement for Baltikum i 1991, da han etter hendelsene i Litauen i januar 1991, i en tale til generalforsamlingen krevde at Estland, Latvia og Litauen igjen måtte bli uavhengige. Disse land hadde vært uavhengige inntil de ble erobret av Sovjetunionen og annektert i 1940. Den hellige stol, som ikke var i stand til å utnevnte biskoppr der siden da, hadde alltid omtalt de etterhvert ubesatte bispedømmers situasjon som en «sedisvacantia rerum politicarum causa», det vil si sedisvakans av politiske grunner. Pavestolen anerkjente aldri Sovjetunionens annektering av de baltiske statene.

Estland, Latvia og Litauen

Den 30. november 1991 ble Justo Mullor García utnevnt til apostolisk nuntius til Estland, Latvia og Litauen,^[3] og var den første ambassadør som overrakte sine akkreditiver til presidenten i den atter uavhengige republikken Litauen.

I tillegg til sine plikter som nuntius, ble han også apostolisk administrator for Estland i Tallinn/Reval den 15. april 1992. Siden den stedlige katolske kirkeleders, erkebiskop Eduard Profittlich, S.J. arrestasjon (27. juni 1941) ble Justo Mullor García den som videreførte ledelsen av det apostoliske administrasjon Estland. Erkebiskop Profittlich var da død (i sovjetisk fangenskap i 22. februar 1942)^[9], noe man hadde antatt men som man først på denne tid fikk sikrere informasjon om; så langt var Profittlich fortsatt blitt ført som kirkens «forhindrede» overhyrde.

Med stort engasjement fulgte han med gjenoppbyggingen av den katolske kirke i de baltiske statene, som hadde lidd under sovjetisk styre i mer enn førti år. Et av høydepunktene i hans arbeid i de baltiske statene var pave Johannes Paul IIs besøk i Litauen, Latvia og Estland fra 4. til 10. september 1993.

Mexico

Den 2. april 1997 ble Justo Mullor García, som hadde blitt overført til titulærbispedømmet Volsinium i 28. juni 1994, utnevnt til apostolisk nuntius i Mexico.^[10] Denne utnevnelsen kom på et politisk og diplomatisk vanskelig tidspunkt, på høyden av konflikten i Chiapas, en av de fattigste statene i Mexico, hvor zapatistene, gruppert i EZLN (Ejército Zapatista de Liberación Nacional), kjempet for utbefolkningens rettigheter og utvikling, og kjempet mot konsekvensene av globaliseringen. I tillegg til sitt engasjement for de fattige og sårbare i Mexico, gjorde Justo Mullor García i løpet av de tre årene han var aktiv der en innsats for å normalisere forholdet mellom Mexico og Den hellige stol, uten imidlertid å neglisjere den vanskelige situasjonen til folket i dette landet.

Det pavelige diplomatakademi

Etter nesten tre år i Mexico, den 11. februar 2000, ble erkebiskop Justo Mullor García utnevnt til president for Det pavelige diplomatakademi.^[11]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til rådgiver til Statssekreteriatet den 4. juli 2000.^[12] Han ble også utnevnt til deltaker på Bispesynoden avholst i 2001.^[13]

Han hadde vervet som rektor for diplomatskolen til han ble innvilget aldersbetinget avskjed den 13. oktober 2007.^[14]

Pave Benedikt XVI utnevnte ham til medlem av Kongregasjonen for helligkåringer den 22. april 2009.^[15]

Død

Han døde i Roma den 30. desember 2016.^[3] Han ble begravet i den katolske katedral i Almería.^[1]

Bibliografí

• La Nueva Cristiandad: Apuntes para una teología de nuestro tiempo, Madrid, Biblioteca de Autores Cristianos, 1966, 1ª, XXIII, 327 s.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
• Pave Leo XII (1760-1829) *1794
• Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
• Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
• Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
• Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
• Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
• Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
• Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
• Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
• Erkebiskop Justo Mullor García (1932-2016) *1979^[16]

Referanser

1. ^ «Almería: fallecimiento y sepelio del nuncio apostólico monseñor Justo Mullor García». Ecclesia Digital. 3. januar 2017. 
2. Fallece en Roma Mons. Justo Muller, ex Nuncio de México. Catholic News Agency/Aciprensa, 30. desember 2016, lest 31. desember 2016.
3. ^ «Fallece en Roma Mons. Justo Mullor, ex Nuncio de México». ACI Prensa. 30. desember 2016. 
4. «Nombramientos vaticanos para dos españoles: Mons. Justo Mullor y Mons. Juan Miguel Ferrer» (på spansk). Agencia SIC. 23. april 2009. Arkivert fra originalen 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
5. Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXI. 1979. s. 956. Besøkt 26. januar 2020. 
6. Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXI. 1979. s. 385. Besøkt 26. januar 2020. 
7. Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXI. 1979. s. 1056. Besøkt 26. januar 2020. 
8. Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXI. 1979. s. 1057, 1495. Besøkt 26. januar 2020. 
9. «"Biography of Servant of God, Bishop Edward Profittlich, SJ", Book of Remembrance, University of Notre Dame». Arkivert fra originalen 1. desember 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
10. «Rinunce e Nomine, 11.02.2000» (pressemelding) (på italiensk). Holy See Press Office. 11. februar 2000. 
11. «Rinunce e Nomine, 11.02.2000» (pressemelding) (på italiensk). Holy See Press Office. 11. februar 2000. 
12. «Rinunce e Nomine, 04.07.2000» (pressemelding). Holy See Press Office. 4. juni 2000. 
13. «Rinunce e Nomine, 24.08.2001» (pressemelding) (på i). Holy See Press Office. 24. august 2001. 
14. «Rinunce e Nomine, 13.10.2007» (pressemelding). Holy See Press Office. 13. oktober 2007. 
15. «Rinunce e Nomine, 22.04.2009» (pressemelding) (på italiensk). Holy See Press Office. 22. april 2009. 
16. catholic-hierarchy.org muga, lest 25. februar 2022