Jógvan Sundstein | |||
---|---|---|---|
Født | 25. mai 1933 Tórshavn | ||
Død | 8. juli 2024[1] (91 år) Holbæk[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, revisor | ||
Parti | Fólkaflokkurin | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Utmerkelser | Kommandør av Dannebrogordenen (1990) | ||
Færøyenes finansminister | |||
15. januar 1991–24. april 1993 | |||
Regjering | A. Dam VI | ||
Forgjenger | Ivan Johannesen | ||
Etterfølger | Finnbogi Ísakson | ||
Færøyenes lagmann | |||
18. januar 1989–15. januar 1991 | |||
Regjering | Sundstein I og II | ||
Forgjenger | Atli Dam | ||
Etterfølger | Atli Dam | ||
Lagtingets formann | |||
22. november 1988–18. januar 1989 | |||
Forgjenger | Hergeir Nielsen | ||
Etterfølger | Hergeir Nielsen | ||
24. november 1980–8. november 1984 | |||
Forgjenger | Hilmar Bech | ||
Etterfølger | Jacob Lindenskov | ||
Fólkaflokkurins formann | |||
1980–1993 | |||
Forgjenger | Hákun Djurhuus | ||
Etterfølger | Anfinn Kallsberg | ||
Jógvan Sundstein (1933–2024) var en færøysk politiker. Han var Færøyenes lagmann (regjeringssjef) fra 1989 til 1991 og partiformann i Fólkaflokkurin fra 1980 til 1993.
Han vokste opp i Tórshavn som eldste sønn av sjømannsskolelærer Hans Jacob Matras Joensen og hustru Johanna Malena Jensen (á Dul).[2][3][4] Foreldrene tok familienavnet Sundstein, sammensatt av farfarens kallenavn «við Stein» og farmorens hjembygd Hvannasund, like før han ble født.[3]
Farmorens slekt, Matras, fostret flere personer med kulturelle og politiske interesser: Hans Jacob Matras, sysselmann på Norðoyar, var Jógvan Sundsteins oldefar.[5] Lagtingsmann Joen Michael Matras var farmorens storebror, og dennes sønn var filolog Christian Matras.[6]
Han hadde fem yngre søstre; søsteren Hanna giftet seg i 1962 med Olaf Olsen, som senere ble lagtingsmann og industriminister i Jógvan Sundsteins regjering. Selv giftet han seg i 1956 med Lydia Marsten fra Klaksvík, som han fikk tre barn med.[3]
Sundstein-familien var knyttet til Brøðrasamkomans forsamlingshus Ebenezer i Tórshavn.[3]
Han gikk realskolen i Tórshavn og begynte så i lære i Sjóvinnubankin. Han studerte revisjon i Danmark og ble statsautorisert revisor i 1963, som den første på Færøyene, og etablerte sitt eget firma i Tórshavn.[2][7][8] Han ble pensjonist i 2000 og flyttet med sin kone til Holbæk i Danmark i 2003.[9]
Han ble valgt inn på Lagtinget fra Eysturoy i 1970 og byttet valgkrets til Suðurstreymoy i 1978. Sundstein var Lagtingets formann fra 1980 til 1984 og fra 1988 til 1989.[2]
Sundstein var styreformann ved Føroya Handilsskúli fra 1972 til 1988.[2][7]
Ved lagtingsvalget i 1988 ble Fólkaflokkurin største parti. Etter en ti uker lang regjeringskrise klarte Jógvan Sundstein å danne en flertallsregjering utgått fra Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Kristiligi Fólkaflokkurin. Regjeringen måtte gå av etter et halvt år, og Sundstein dannet en ny regjering utgått fra Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin og Sambandsflokkurin.
Samarbeidsforholdene var fortsatt vanskelige, og Sundstein skrev ut nyvalg til Lagtinget i 1990. Fólkaflokkurin inngikk et regjeringssamarbeid med valgvinneren Javnaðarflokkurin, der Sundstein ble finansminister. Bankkrisen på Færøyene førte øyene ut i en dyp økonomisk og politisk krise. Sundstein søkte ikke gjenvalg ved lagtingsvalget 1994.[10]
I 2008 utgav Jógvan Sundstein, som den første færøyske politikeren, sin selvbiografi i bokform.[11]
Sundstein ble i 1990 utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen.[12][13]