Jón Halldórsson | |||
---|---|---|---|
Født | 1275 Norge | ||
Død | 2. feb. 1339 Bergen | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1322–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Island |
Jón Halldórsson (født i 1275 i Norge; død 2. februar 1339 i Björgvin) var katolsk biskop av Skálholt på Island.
Han anses generelt for å ha vært norsk, men det er kjent at moren hans het Freygerður og det navnet er kun kjent fra islandske kilder, noe som kan tyde på at han var av islandsk avstamning men oppvokst i Björgvin i Norge, hvor broren Kári var, også han en munk.
Han vokste opp i dominikanerklosteret i Björgvin, sluttet seg til deres orden i ung alder og studerte teologi i Paris og kirkerett i Bologna ble ansett som svært godt utdannet og talte i henhold til Lárentíus saga flytende latin som om det var hans morsmål.[1]
Han ble valgt til biskop etter Grím Skútusons død og ble bispeviet den 1. august 1322. Han satt i Norge om vinteren men kom til Island i 1323; «Biskop Jón Freygerðarson kom ut», sier Flateyjarannáll, siste delen av Flatøybok.
Han fikk gjort en rekke viktige reformer i kirkeretten på Island, men ble hovedsakelig husket som en predikant og en historieforteller. Innledningen til Klári saga sier at den bygger på latinske romanser funnet av ham i Frankrike; mange av dem er beslektet med goliathistoriene i Sør-Europa som finnes i verkene til Francesco Petrarca og Giovanni Boccaccio. Vinteren 1338-1339 var han i Björgvin og oppholdt seg i klosteret hvor han hadde vokst opp. Han ble syk der og døde ved kyndelsmesse i 1339. Han ble ansett for å ha vært en av de mest resolutte av de utenlandske biskopene som var på Island.