Jørgen Jensen Sadolin
| Jørgen Jensen Sadolin | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1499 Viborg[1] | ||
| Død | 29. des. 1559 Odense | ||
| Beskjeftigelse | Prest, teolog | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Hans Jørgensen Sadolin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Jørgen Jensen Sadolin (født ca. 1499 i Viborg, død 19. desember 1559 i Odense) var en dansk teolog og reformator.
Sadolin var antagelig uekte sønn av en prest i Viborg. Navnet Sadolin (som er en latinisering av salmaker) ble brukt av faren, men ikke av Jørgen Jensen selv. Han kalte seg Jørgen Jensen Viborg, etter sin fødeby.
Vi vet ingen ting om hans barndom, ungdom og studier. Han dukker opp i historien som Hans Tausens medarbeider i Viborg i 1526, og da har han universitetsgraden magister. Allerede da var han tilhenger av Martin Luthers tanker, og det kan tyde på at han har studert i Tyskland. I forbindelse med utbredelsen av de reformatoriske tankene i Viborg fikk Jørgen Jensen Sadolin kong Frederik 1.´s tillatelse til å opprette en presteskole i byen. Da reformasjonen var gjennomført i Viborg i 1529 ble Sadolin av Hans Tausen ordinert som prest ved Sortebrødre Kirke, som ble sognekirke for byens sydlige del. Ved Herredagen i København i 1530 forsvarte han sammen med Hans Tausen den lutherske læren i skriftet Confessio Hafniensis (Den københavnske bekjennelse).
Fra Viborg kom han til Odense (sannsynlig i 1532) og derfra til København, hvor han holdt taler i Vor Frue Kirke. I perioden fra 1532 til 1537 utgav han flere oversettelser av sentrale reformatoriske skrifter, blant andre Luthers katekisme og Augustana. I 1537 ble han viet til superintendent i Odense av Luthers nære medarbeider Johannes Bugenhagen. Jørgen Jensen Sadolin ble en av Danmarks syv første evangelisk-lutherske superintendenter (som siden er gått over til å hete biskoper), utnevnt fem år før Hans Tausen.
Han var med på å utforme den nye kirkeordningen, Kirkeordinansen, og han sørget for at den ble innført i Fyns Stift. I forhold til den gamle troen var hans holdning fast, men samtidig preget av moderasjon og toleranse. Han ble likevel beskyldt for å være katolsk. Han rakk å holde liktalen for kong Christian 3., samme år som han selv døde.
Sadolinsgade i Odense er oppkalt etter ham.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ en.wikisource.org, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Engelstoft og Dahl (ed.): Dansk Biografisk Leksikon, København 1942
- Artikkelen bygger på artikkelen fra dansk wikipedia