Kaido Kama

Kaido Kama
Født18. des. 1957Rediger på Wikidata (67 år)
Viljandi
BeskjeftigelsePolitiker, miljøverner, offentlig tjenestemann Rediger på Wikidata
Utdannet vedEstlands kunstakademi
BarnPõim Kama
PartiDet estiske konservative folkepartiet (1990–1992)
Det nasjonale samlingspartiet «Isamaa» (1992–1994)
Det republikanske og konservative folkepartiet (1994–ukjent)
NasjonalitetEstland
Utmerkelser4. klasse av Riksvåpenets orden (1998)
Estlands innenriksminister
4. november 1994–12. april 1995
RegjeringTarand
ForgjengerHeiki Arike
EtterfølgerEdgar Savisaar
Estlands justisminister
21. oktober 1992–23. mai 1994
RegjeringLaar I
ForgjengerMärt Rask
EtterfølgerUrmas Arumäe
Kaido Kama på Commons

Kaido Kama (født 1957) er en estisk politiker og miljøvernaktivist. Han var blant de unge reformatorene som kom til makten i det uavhengige Estland tidlig i 1990-årene.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Etter gymnaset i Viljandi studerte han arkitektur ved kunstakademiet i Tallinn i ett år. Han ble aldri en del av nomenklaturaen. Fra 1982 til 1990 arbeidet han som skogvokter i Antsla kommune i Võru fylke. Han ble også en intellektuell kraft i den estiske uavhengighetsbevegelsen som skribent i kulturtidsskriftet Vikerkaar i glasnosttiden.[1][2][3]

Kaido Kama var medlem av Den estiske kongressen, et grasrotparlament som utfordret legitimiteten til de sovjetiske statsorganene. Etter at Estland erklærte sin uavhengighet fra Sovjetunionen, satt Kama i den grunnlovsgivende forsamlingen. Han fikk også en rolle i privatiseringen av statseiendom.[2][4]

I 1990 var Kaido Kama blant grunnleggerne av Det estiske konservative folkepartiet, som han ble leder for.[2][4] Ved de første frie valgene til Riigikogu i 1992 stilte partiet hans som en del av det konservative-kristendemokratiske valgforbundet «Fedreland». Kama ble valgt inn i nasjonalforsamlingen og snart utnevnt til justisminister i Mart Laars regjering.[1][3][5] Kama kom etter hvert i et motsetningsforhold til Laar, og valgforbundet ble splittet.[2] Da Laars regjering brøt sammen i 1994, ble Kama innenriksminister i Andres Tarands regjering.[1][2] I mars 1995 ble Kama gjenvalgt til nasjonalforsamlingen for Det republikanske og konservative folkepartiet, men frasa seg mandatet i april.[5]

Fra 1997 til 2004 var Kama leder for Võroinstituttet. Han har vært sterkt medvirkende til at võro-seto-språk (sørestisk) har blitt anerkjent og beskyttet som et eget minoritetsspråk i Estland.[6]

Kaido Kama ble hedret med 4. klasse av Riksvåpenets orden i 1998.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Alaküla, Allan (red.) (2000). «Kama, Kaido». Kes on kes? Eesti 2000 (på estisk). Tallinn: Ekspresskataloogide. s. 58. ISBN 978-9985-60-789-3. 
  2. ^ a b c d e Tamm, Enno (29. oktober 2008). «Kaido Kama varjatud aastad». Kesknädal (på estisk). Arkivert fra originalen 2. mai 2021. Besøkt 22. februar 2021. 
  3. ^ a b Kalniņš, Valts (2017). «The world's smallest virtuous circle: Estonia». I Mungiu-Pippidi, Alina og Johnston, Michael. Transitions to Good Governance: Creating Virtuous Circles of Anticorruption (på engelsk). Edward Elgar Publishing. s. 106. ISBN 978-1-78643-915-4. 
  4. ^ a b Geron, Leonard og Pravda, Alex (1993). «Kama, Kaido». Who's Who in Russia and the New States (på engelsk) (2 utg.). Bloomsbury Academic. ISBN 978-1-85043-487-0. 
  5. ^ a b Mõttus, Aaro m.fl. (red.) (2004). «Riigikogu liikmed fraktsioonides». Riigikogu VII, VIII ja IX koosseis. Statistikat ja kommentaare (PDF) (på estisk). Tallinn: Riigikogu. s. 144–151. ISBN 9985-9246-9-X. 
  6. ^ Brown, Kara (2021). «Jumping, Sliding, and Creating Shared Spaces “from the Side”: Reflections on Võro Language Education in Estonia». I Benson, Carol og Kosonen, Kimmo. Language Issues in Comparative Education II: Policy and Practice in Multilingual Education Based on Non-Dominant Languages (på engelsk). Leiden og Boston: Brill. s. 91. ISBN 978-90-04-44967-1. 
  7. ^ «Bearers of decorations» (på engelsk). Estlands president. Besøkt 22. februar 2021.