Kairo-avtalen, også kjent som Kairo-akkordet, var en avtale inngått i Kairo i november 1969 mellom PLO under ledelse av Yasir Arafat og Libanons væpnede styrker under ledelse av Emile Boustany, der er de palestinske flyktningeleirene fikk indre selvstyre og det ble tillatt for PLO-gruppene å føre væpnet kamp mot Israel fra libanesisk territorium. Avtalen fikk økt betydning fra 1970, da PLO ble fordrevet fra Jordan, kjent som Svart september.
I kjølvannet av Seksdagerskrigen og Israels påfølgende aksjon mot Fatah i Jordan i 1968, hadde Sør-Libanon blitt viktigere enn før som base for palestinske aksjoner mot Israel. Det ga økt friksjon med det libanesiske forsvaret som forsøkte å kontrollere dem for å hindre israelske represalier mot lokalbefolkningen. Det at en tilbakevendt palestinsk styrke ble omringet, nedkjempet og arrestert nær Bint Jbeil i oktober 1969, utløste protestbølger i Libanon, og økende antall angrep fra flyktningeleirene mot libanesisk politi og militære. Avtalen ble en løsning på denne konflikten.[1]
Avtalen ble annulert i 1987.[2]