Kanelbregneslekten, Kanelbregne | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Osmundastrum, Osmunda cinnamomeum | |||
Populærnavn | |||
kanelbregneslekten, kanelbregner | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Bregner | ||
Orden | Osmundales | ||
Familie | Kongsbregnefamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 2 | ||
Habitat: | fuktig grunn | ||
Utbredelse: | Asia | ||
Inndelt i | |||
Kanelbregneslekten (latin: Osmundastrum eller Osmunda cinnamomeum) er en slekt av bregner innenfor kongsbregnefamilien. Denne slekten har bare to kjente arter, begge en slags varianter av kanelbregne. Før trodde man den var en Osmunda cinnamomea, men genetiske studier viser at kanalbregnen er en egen søsterslekt av de andre slektene i kongsbregnefamilien.[1][2]
Kanelbregneslekten regnes av og til inn i kongsbregneslekten Osmunda, og artene vokser på henholdsvis den østlige og den vestlige halvkule. De danner enorme bestander fra store, massive rotsystemer, og trives godt i svært fuktig eller myrlendt terreng.
De sterile skuddene har dobbelt flikete, lysegrønne eller mellomgrønne blader, som er 30-150 cm høye og 15-20 cm brede. De fertile skuddene er 25-40 cm høye, smale, først grønne, men deretter lysebrune når de avgir sporehushoper i klaser. De fertile skuddene spirer først, og rager omtrent så høyt som de sterile når sistnevnte bøyer seg ned mot bakken. De fertile skuddene varer derimot lengre utover høsten, de overlever faktisk vinteren mens de sterile bladene tas av frosten og dør.
Enkelte urbefolkninger i Asia bruker Asiatisk kanelbregne som mat, ved at enten fibrene i røttene trevles opp og spises etter lengre bearbeiding, eller de unge skuddene kokes som en grønnsak.
For en mer utfyllende taksonomi, se: bregneplanter
De 2 artene i denne gruppen omfatter: