Kantlyng | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Cassiope tetragona (L.) D.Don. | |||
Populærnavn | |||
snøsoleie | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
Klasse | Tofrøbladete planter | ||
Orden | Lyngordenen | ||
Familie | Lyngfamilien | ||
Slekt | Kantlyngslekta | ||
Økologi | |||
Habitat: | kalkrik mark | ||
Utbredelse: | Arktis, Nord-Skandinavia |
Kantlyng (Cassiope tetragona) er en mørkegrønn, forgrenet dvergbusk med en flatedekkende vekst. Plantene har en karakteristisk firkantet stengel som forgrener seg kraftig fra den nederste delen av planten. At bladene sitter tett og ustilket opp langs stengelen gjør at det firkantede utseendet blir ekstra tydelig. Blomstringen skjer fra juli til august, og består i hengende hvide blomster med klokkeform som sitter enkeltvis på korte, spinkle stilker ut fra bladhjørnene ytterst på skuddet.
Ikke-synlige trekk Rotnettet er vidt utbredt, men meget spinkelt. Arten er avhengig av samliv med en eller flere sopparter (mykorrhiza).
Størrelse 0,20 x 1,00 m (5 x 5 cm/år)
Kantlyng er vanlig i Nord-Norge og arktiske områder. På Grønland finnes den så langt sør som på linje med Godthåbsfjord og Tasiilaq, men da bare høyfjellet, eller i kjølige skyggeområder. Arten er avhengig av et ganske langvarig snødekke som beskyttelse mot uttørking, og den foretrekker sur og fuktig, men veldrenert jord. Det er sjelden å finne mye av den sammenhengen, men den kan ofte opptre i mosaikk. Ved bredden av Torneträsk finnes den typisk sammen med blant annet rypebær, dvergbjørk, moselyng, tyttebær, lav og mose.
På Grønland har planten hatt betydning som brensel.