Karl Bomansson | |||
---|---|---|---|
Født | 5. april 1827 Saltvik, Åland | ||
Død | 7. februar 1906 (78 år) Helsingfors, Finland | ||
Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, historiker, arkivar | ||
Nasjonalitet | Storfyrstedømmet Finland | ||
Fagfelt | historie, arkeologi |
Karl August Bomansson (født 5. april 1827, Saltvik, død 7. februar 1906, Helsingfors) var en finsk historiker, statsarkivar 1870-83. Fra 1862 var han dosent i historie ved Helsingfors universitet.
Allerede i 1853 arbeidet han med å ordne og fortegne senatets arkiv, og var den drivende kraften bak arkivets omvandling til et moderne statsarkiv. Middelalderforskningens første glansperiode varte fra midten av 1800-tallets til 1900-tallets første tiår. Som vitenskapsmann var han først og fremst interessert i Ålands historie. Han skrev Kastelholm (1956), Om Ålands folkminnen (1859), som var den første egentlige avhandlingen i arkeologi i Finland. Bomansson deltok i utgravninger på Kökar i 1867.
Bomanssons syttenårige assistent var Johan Reinhold Aspelin.