Karl Ludwig Freiherr von und zu Guttenberg | |||
---|---|---|---|
Født | 22. mai 1902[1] Bad Neustadt an der Saale | ||
Død | 1945[2][3][4] Berlin | ||
Beskjeftigelse | Skribent, motstandskjemper | ||
Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
Ektefelle | Therese Prinzessin zu Schwarzenberg (1929–)[5] | ||
Far | Theodor Graf von und zu Guttenberg[6] | ||
Mor | Marie Gräfin von Rotenhan[6] | ||
Søsken | Enoch von Guttenberg | ||
Barn | Maria Theodora Baronin von und zu Guttenberg[6] Elizabeth Baronin von und zu Guttenberg[6] Johann Berthold Baron von und zu Guttenberg[6] | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Karl Ludwig Freiherr von und zu Guttenberg (født 22. mars 1902 i Bad Neustadt an der Saale, Unterfranken, død 23./24. april 1945 i Berlin) var en tysk redaktør og medlem av motstandsbevegelsen mot nazi-regimet under andre verdenskrig.
von Guttenberg stammet fra en adelig familie som kan føre sine aner tilbake til 1149 i Franken i den sørlige delen av Tyskland. Han studerte jus i München, men byttet etter hvert til universitetet i Erlangen, hvor han tok doktorgrad i historie i 1929. Samme år giftet han seg med Therese, prinsesse av Schwarzenberg. De fikk to døtre og en sønn.
Karl Ludwig von Guttenberg var en tradisjonell konservativ katolikk som grunnla og var redaktør for to monarkistiske tidsskrift, Monarchie, fra 1932 til 1934, og Weiße Blätter, fra 1934 til 1943. Blant skribentene var Reinhold Schneider, Jochen Klepper, Ulrich von Hassell og Werner Bergengruen. Weiße Blätter ble snart et viktig organ for den konservative opposisjonen mot Nazi-regimet under Hitler, og også et møtested gjennom redaktørenes mange ulike kontakter. Karl Ludwig Freiherr von und zu Guttenberg var blant annet vert for det første møtet mellom diplomatene og monarkistene Carl Goerdeler og Ulrich von Hassell i 1939.
I 1941 fikk von Guttenberg oppdrag i kontraetterretningen i utenriksdepartementet i Berlin ved hjelp av motstandsmannen Ludwig Beck. von Guttenberg arbeidet under admiral Wilhelm Canaris og tilhørte kretsen rundt Hans von Dohnányi, Justus Delbrück, og Hans Oster.
Etter at attentatet mot Adolf Hitler 20. juli 1944 slo feil ble von Guttenberg arrestert av Gestapo og avhørt under tortur, men han nektet å oppgi noen navn på andre medlemmer av motstandsbevegelsen og avhørene ble dermed uten resultat for nazistene.
Han satt i fengsel fram til sin død, natt til 24. april 1945, da han ble henrettet etter ordre fra Gestapo-sjefen Heinrich Müller.[7]
Politikeren og motstandsmannen Karl Theodor Freiherr von und zu Guttenberg (1921–1972) var hans nevø. Dennes sønn Enoch zu Guttenberg (1946–) er dirigent og far til politikeren og forretningsmannen Karl-Theodor zu Guttenberg (1971–).