Karl Olsen | |||
---|---|---|---|
Født | 27. des. 1910[1] | ||
Død | 21. feb. 1999[1] (88 år) | ||
Beskjeftigelse | Sivilingeniør | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole (NTH) | ||
Nasjonalitet | Norge |
Karl Olsen (født 27. desember 1910 i Farsund, død 21. februar 1999 i Bærum) var en norsk embetsmann som var vegdirektør 1962–1980.
Han ble født i Farsund, var utdannet sivilingeniør fra Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim. Fra 1962 til 1980 var han vegdirektør og sjef for Statens vegvesen.[2] Før dette arbeidet han i administrasjonen i Bærum kommune. Fra 1952 til 1956 var han president i Den Norske Ingeniørforening, som i dag heter Tekna.
Han var formann for Norsk Vegplan-komité av 1964, som framla den første Norsk veiplan. Han bygget opp Vegdirektoratet som en sterk sentral enhet, samtidig som det ble opprettet plangrupper og utvalg i fylkene som skulle sørge for at den lokale kunnskapen ble ivaretatt og vektlagt.
I 1972 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Blant flere andre æresbevisninger var han også storridder av Den islandske falkeorden, og æresmedlem av Norske Sivilingeniørers Forening og av Nordisk Vegteknisk Forening.
Røed, Ane Cecilie: «Karl Olsen. En markant og utadrettet vegdirektør.» I Årbok for Norsk vegmuseum 2021. ISBN 978-82-91130-52-1.