Bladene er eggformede, plutselig tilspissede og har hjerteformet, asymmetrisk basis. Bladranden er fintannet med spisse tenner. Oversiden av bladene er mørkegrønn og skinnende, og undersiden er lysegrønn og snau, eller med spredte, hvite hår. I nervevinklene under sitter dusker med rødaktige hår. Bladstilken er 2–4 cm lang. Blomstene sitter 3–7 sammen i en ofte opprett blomsterstand.[2]
Arten deles i tre underarter:
subsp. dasystyla, som forekommer i tilnærmet middelhavsklima på den sørlige delen av Krim. Den vokser ofte i krattskog i sørskråninger og blir da bare 4–10 m høy med 1–5 stammer og en stammediameter på 10–30 cm. Andre vanlige trær her er orientagnbøk, duneik og parykkbusk. Mer sjeldent finnes blant annet balkanlønn (subsp. stevenii), vårkornell, middelhavseiner og tarmvriasal. Underarten kan også vokse i orientbøkeskog, og den kan da bli 28–30 m høy med en stammediameter på 60–80 cm. Unge trær har glatt, grå bark med langsgående rekker med korkporer, som på eldre trær utvikler seg til grunne furer. Årskuddene er lysegrønne eller karmosinrøde og glatte med små korkporer. Andreårsskudd er brune. Forbladene er 4,8–7,7 cm lange, 8–16 mm brede og gulgrønne. Frukten er 7–11 mm lang, 6–8 mm bred og er glatt eller har 5 lite markerte lister.
subsp. caucasica, som har en vid utbredelse i Transkaukasia og Nord-Iran. Den er et stort tre som blir opptil 35 m høyt med en stammediameter på 1,7 m. Kronen er bred og pyramideformet. Barken er mørkebrun med dype furer. Unge skudd er rødbrune og glatte eller med spredte hår. Forbladene er 3,5–11 cm lange, 1–3 cm brede og læraktige. Frukten er 8–12 mm lang, 6–8 mm bred og har 5 ganske markerte lister. Klimaet varierer, og underarten inngår i flere ulike plantesamfunn. Den vokser i eik-agnbøkskog sammen med vintereik (subsp. iberica), Quercus hartwissiana, tyrkerlønn, agnbøk, orientagnbøk, skogpære (subsp. caucasica), tarmvriasal, alm og kaukasisk alm. I bøkeskog finnes den sammen med orientbøk, edelkastanje, tyrkerlønn, tyrkerhassel og daddelplomme. I den hyrkanske skogen i nordlige Iran og sørøstlige Aserbajdsjan vokser den sammen med kastanjebladeik, påfuglbusk, orientagnbøk, balkanlønn, Gleditsia caspia og kaukasisk alm.
subsp. multiflora, som forekommer i vestlige Georgia. Den skiller seg fra subsp. caucasica nesten bare ved at blomsterstanden inneholder 10–20 blomster. Underarten vokser i subtropisk klima sammen med tyrkerlønn, daddelplomme, Quercus hartwissiana og vingevalnøtt.[3]
Antall lindearter i Krim, Kaukasia, Anatolia og Nord-Iran er omstridt. Piggot (2012) mener at det bare er to, Tilia dasystyla og lind (T. cordata).[3] Zare, Amini og Assadi (2012) anerkjenner derimot ytterligere fire arter: Tilia rubra i hele området, Tilia begoniifolia fra østlige Kaukasus, Nagorno-Karabakh og Nord-Iran, Tilia sabetii i sentrale deler av Elbrusfjellene og Tilia stellato-pilosa i østlige sentrale deler av Elbrus.[2]
^abD. Piggot (2012). «Tilia dasystyla Steven». Lime-trees and Basswoods: A Biological Monograph of the Genus Tilia. Cambridge University Press. s. 75–87. ISBN978-0-521-84054-5.