King Cotton

King Cotton (norsk: «kong bomull») var et slagord som oppsummerte den strategi brukt av De konfødererte stater under den amerikanske borgerkrig, for å vise at løsrivelse var mulig, og at det ikke var grunn til å frykte en krig med USA. Ideen var at kontrollen over bomullseksportene ville gjøre de selvstendige konfødererte stater økonomisk velstående, ruinere tekstilindustrien i New England, og – viktigst av alt – tvinge Storbritannia, og muligens Frankrike, til å støtte konføderatene militært, grunnet deres industrielle økonomiers avhengighet av sørstatsbomull. Slagordet var vidt trodd på på tvers av sørstatene, og bidro til å mobilisere støtte til løsrivelse: innen februar 1861 hadde de sju stater hvis økonomi var basert på plantasjedrift løsrevet seg, og dannet konføderatene . Samtidig forble de andre åtte slavestatene, med lite eller ingen bomullsproduksjon, i Unionen.

For å demonstrere «kong bomull»s makt, nektet spontant sørstatshandelsmenn å skipe ut bomull tidlig 1861; det var ikke en avgjørelse tatt av myndighetene. Innen sommer 1861 blokkerte Unionens marine hver eneste viktige konføderert havn, og stengte over 95 % av eksport. Siden britiske møller hadde store lager av bomull ble de ikke umiddelbart påvirket av boikotten; faktisk steg verdien av lagrene deres betraktelig. For Storbritannia betydde intervensjon en krig med USA, og en stans av matforsyninger. Omtrent én fjerdedel av Storbritannias matforsyning kom fra De forente stater, og amerikanske krigsskip kunne ødelegge mye av britisk handel, mens Royal Navy ledsaget skip fulle av bomull. Britene trodde aldri på King Cotton, og de intervenerte aldri. Dermed viste strategien seg å være en fiasko for konføderatene — King Cotton hjalp ikke den nye nasjonen, men den spontane blokaden førte til tapet av sårt etterlengtet gull. Viktigst av alt førte den feilaktige troen til urealistiske antagelser at krigen kom til å vinnes av europeisk intervensjon, hvis bare de konfødererte holdt ut lenge nok.[1]

Panoramafotografi av en bomullsplantasje fra 1907. Bildet er gitt navnet King Cotton.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Sør-USA er kjent for sine lange, varme somrer, og rike jordsmonn i elvedalene, noe som gjorde det til et ideelt sted å dyrke bomull. Innen 1860, dyrket plantasjer i Sør-USA 75 % av verdens bomull, med skip sendt fra Houston, New Orleans, Charleston, Mobile, Savannah, og noen andre havner.[2]

Den uslokkbare europeiske etterspørselen etter bomull var et resultat av den industrielle revolusjon, som skapte maskineri og fabrikker for å prosessere råbomullet til klær som var bedre og billigere enn håndlagde produkter. Europeiske og New-England-kjøp skøt i været fra 720 000 baller i 1830, til 2,85 millioner baller i 1850, til nesten fem millioner i 1860. Bomullsproduksjon fornyet behovet for slaveri etter tobakkmarkedets nedgang sent på 1700-tallet. Jo mer bomull grodd, jo flere slaver trengtes. Innen 1860, rett før den amerikanske borgerkrig, utgjorde bomull nesten 60% av amerikanske eksporter, noe som representerte en totalverdi på nesten 200 millioner dollar per år.

Bomullens sentrale posisjon i nasjonaløkonomien, og dens internasjonale viktighet førte senator James Henry Hammond fra Sør-Carolina til å fremføre en kjent tale i 1858:

Uten å avfyre et våpen, uten å trekke et sverd, skulle de erklære krig mot oss, kan vi bringe hele verden til våre føtter... Hva ville skje hvis ingen bomull ble utstyrt i tre år?... England ville velte hodestups og dra hele den siviliserte verden med seg bortsett fra [sørstatene]. Nei, du tør ikke erklære krig mot bomull. Ingen makt på jorden tør å erklære krig på den. Bomull er kongen.[3][4]

Konfødererte ledere gjorde få forsøk på å fastslå synet til europeiske industrialister eller diplomater frem til Konføderatene sendte diplomatene James Mason og John Slidell november 1861. Det førte til en diplomatisk krise kalt Trent-affæren.[5]

Storbritannias holdning

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Storbritannia i den amerikanske borgerkrig, Bomullsdiplomati og Bomullsmangelen i Lancashire

Da krig brøt ut ruget sørstatsfolk, spontant og uten bestemmelser fra myndighetene, på bomull hjemme, og så på prisene skyte i været, og økonomisk krise ramme Storbritannia og New England, noe som førte til et tilbakeslag i den britiske folkeopinionen. Selv hvis Storbritannia intervenerte ville det bety krig med USA, samt tapet av det amerikanske markedet, tapet av amerikanske kornforsyninger, trussel mot Canada, og mye av den britiske handelsflåten, alt for et vagt løfte om mer bomull.[6] Foruten det hadde varelager i Europa våren 1861 en stor overflod av overskuddsbomull — som steg betraktelig i pris. Så bomullsinteressentene fikk fortjeneste uten krig.[7] Unionen innførte en blokade, og stengte alle konfødererte havner for vanlig trafikk; som konsekvens av dette maktet ikke Sørstatene å flytte på 95 % av sitt bomull. På tross av dette ble noe bomull smuglet ut av blokadebrytere, eller gjennom Mexico. Bomullsdiplomati, støttet av de konfødererte diplomatene James M. Mason og John Slidell, ble en total fiasko da Sørstatene ikke maktet å frakte sin bomull, og den britiske økonomien var robust nok til å ta til seg en tekstildepresjon fra 1862–64.

Mens unionshærer rykket inn i bomullsregionene i sør i 1862, erobret USA all bomull tilgjengelig, og sendte det til tekstilmøller i nord, eller solgte det til Europa. Bomullsproduksjon økte i India med 70 %, samt økte i Egypt.

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Da krig brøt ut nektet stanset bomullseksport til Europa, og tanken var at dette bomullsdiplomatiet tvang frem en europeisk intervensjon. Derimot intervenerte ikke de europeiske stater, og etter Abraham Lincolns avgjørelse om å innføre en unionsblokade maktet ikke Sørstatene å selge alle sine millioner av bomullsballer. Bomullsproduksjonen økte i andre verdensdeler, som i India og Egypt, for å møte etterspørselen, og fortjeneste innen bomull var en av grunnene til den russiske erobringen av Sentral-Asia. En britiskeid avis, The Standard of Buenos Aires, i samarbeid med Manchester Cotton Supply Association, lykkes i å oppmuntre argentinske jordbrukere til å drastisk øke bomullsproduksjonen i det landet, og eksportere det til Storbritannia.[8]

Surdam spør: «falt verdens etterspørsel etter amerikansk-vokst råbomull på 1860-tallet, selv om den totale etterspørselen etter bomull stef?»[9][10] Tidligere forskere har lagt frem at Sørstatene sto overfor stagnerende eller fallende etterspørsel etter deres bomull. Surdams mer komplette modell av verdens bomullmarked, sammen med ekstra data, viser at nedgangen i tilbudet av amerikansk bomull ført til av borgerkrigen forskyver de tidligere estimatene over bomullsetterspørselen tilstand. I fraværet av den drastiske avbrytelsen i tilbudet av amerikansk bomull, ville verdens etterspørsel etter slik bomull forblitt sterk.

Lebergott viser at Sørstatene tabbet seg ut i krigen fordi de klamret seg for lenge til troen på King Cotton. Fordi Sørstatenes langsiktige mål var et monopol på bomull, viet de verdifulle landområder og slavearbeid til å dyrke bomull, i stedet for de sårt tiltrengte matvarene.[11] Til slutt viste King Cotton seg å være en vrangforestilling som misledet Konføderatene inn i en håpløs krig som det endte å tape.[12][13]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Frank Lawrence Owsley, King Cotton Diplomacy: Foreign relations of the Confederate States of America (1931)
  2. ^ Yafa 2004.
  3. ^ TeachingAmericanHistory.org "Cotton is King" http://teachingamericanhistory.org/library/index.asp?document=1722 Arkivert 9. november 2012 hos Wayback Machine.
  4. ^ Fritt oversatt fra: «Without firing a gun, without drawing a sword, should they make war on us, we could bring the whole world to our feet... What would happen if no cotton was furnished for three years?... England would topple headlong and carry the whole civilized world with her save the South. No, you dare not to make war on cotton. No power on the earth dares to make war upon it. Cotton is King.»
  5. ^ Ephraim Douglass Adams, Great Britain and the American Civil War (1924) online ch 7
  6. ^ Eli Ginzberg, "The Economics of British Neutrality during the American Civil War," Agricultural History, Vol. 10, No. 4 (Oct., 1936), s. 147–156 in JSTOR
  7. ^ Charles M. Hubbard, The Burden of Confederate Diplomacy (1998)
  8. ^ Argentina Department of Agriculture (1904), Cotton Cultivation, Buenos Aires: Anderson and Company, General Printers, s. 4, OCLC 17644836, http://books.google.com/?id=hqo1AAAAMAAJ 
  9. ^ Surdam (1998)
  10. ^ Fritt oversatt fra: «Did the world demand for American-grown raw cotton fall during the 1860s, even though total demand for cotton increased?»
  11. ^ Lebergott (1983)
  12. ^ Donald, David (1996). Why the North won the Civil War. s. 97. 
  13. ^ Ashworth, John (2008). Slavery, capitalism, and politics in the antebellum Republic. 2. s. 656. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Blumenthal, Henry. "Confederate Diplomacy: Popular Notions and International Realities." Journal of Southern History 1966 32(2): 151-171. Issn: 0022-4642 in Jstor
  • Hubbard, Charles M. The Burden of Confederate Diplomacy (1998)
  • Jones, Howard, Union in Peril: The Crisis over British Intervention in the Civil War (1992) online edition
  • Lebergott, Stanley. "Why the South Lost: Commercial Purpose in the Confederacy, 1861-1865." Journal of American History 1983 70(1): 58-74. Issn: 0021-8723 in Jstor
  • Lebergott, Stanley. "Through the Blockade: The Profitability and Extent of Cotton Smuggling, 1861-1865," The Journal of Economic History, Vol. 41, No. 4 (1981), s. 867–888 in JSTOR
  • Owsley, Frank Lawrence. King Cotton Diplomacy: Foreign relations of the Confederate States of America (1931, revised 1959) Continues to be the standard source.
  • Scherer, James a.b. Cotton as a world power: a study in the economic interpretation of history (1916) online edition
  • Surdam, David G. "King Cotton: Monarch or Pretender? The State of the Market for Raw Cotton on the Eve of the American Civil War." Economic History Review 1998 51(1): 113-132. in JSTOR
  • Yafa, Stephen H. Big Cotton: How A Humble Fiber Created Fortunes, Wrecked Civilizations, and Put America on the Map (2004)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]