Kirsten Heiberg

Kirsten Heiberg
Født25. apr. 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kragerø
Død2. mars 1976[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Oslo[5]
BeskjeftigelseSanger, teaterskuespiller, filmskuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleFranz Grothe (1938–1951) (bryllupssted: Oslo, avslutningsårsak: skilsmisse)
SøskenElse Heiberg
NasjonalitetNorge
Tyskland (1938–)
IMDbIMDb
Kirsten Heiberg på Commons

Kirsten Heiberg (født 25. april 1907 i Kragerø, død 2. mars 1976 i Oslo) var en norskfødt tysk[6] skuespiller og sanger, barnebarn av forfatter Gunnar Heiberg,[7] søster til skuespiller Else Heiberg og tante til skuespiller og komiker Lars Mjøen.[8].

Hun hadde en større filmkarriere i Tyskland mellom 1938 og 1954. I tiden i Tyskland spilte hun i hele 14 filmer, de fleste av dem nazistiske propagandafilmer som ble forbudt av de allierte etter krigen. Heiberg ble imidlertid ikke straffeforfulgt under landssvikoppgjøret for sin karriere i Tyskland fordi hun var tysk statsborger.[9] Hun var gift med Franz Grothe, som var medlem av det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP.[10] Forfatter av biografien om Kirsten Heiberg, Bjørn-Erik Hanssen, mener Heiberg ikke var så uskyldig som hun fremstilte seg selv etter krigen.[11]

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Heiberg vokste opp i et borgerlig hjem i Kragerø og Kongsberg, og fikk utdannelse både i Lausanne, Dijon og Paris. Senere studerte hun engelsk i Oxford i England.

Hun debuterte ved Den Nationale Scene 1929 og var i 1930-årene ved Carl Johan Teatret og Scala Revyteater i Oslo. Etter gjestespill i revyoperetten «Pam-Pam» på Theater an der Wien i 1937 fikk hun en karriere i Tyskland både som filmskuespiller og plateartist. Hun ble en av tysk films store stjerner og Det tredje rikes femme fatale – den «nye Marlene Dietrich». I Wien traff hun komponisten Franz Grothe. De giftet seg i Oslo i 1938 og flyttet til Berlin. Heiberg hevdet etter krigen at hun fikk to års forbud mot å opptre i tysk film fordi hun vegret seg for å melde seg inn i NSDAP. Ingen kilder i tyske arkiver underbygger en slik påstand, og Heiberg står på lønningslistene til tysk filmindustri i alle år fra hun fikk sitt medlemskap i Filmkammer i april 1940, inntil 1945.[12]

De fleste av de 13 filmene hun spilte inn i Tyskland 1938-45, var i genren detektiv- og agentfilmer med innslag av sanger, stort sett skrevet av ektefellen, slager-komponisten Grothe. Heibergs stjernestatus var svært innbringende; opp til 20 000 Mark fikk hun for en rolle, på en tid da en universitetsprofessor fikk rundt 12 000 Mark i årslønn.[13]

Tilbake i Norge etter krigen fikk hun store vanskeligheter med å få roller på grunn av sitt opphold i Tyskland under krigen. I Tyskland spilte hun inn fire filmer etter krigen (se filmografi). I Trondheim fikk hun engasjement og viste stor allsidighet på Trøndelag Teater 1952–60, i operette, komedie og seriøs klassisk og moderne dramatikk. Hun opptrådte senere kun sporadisk på Oslo-scener i 1960- og 70-årene.

15. august 2008 var det urpremiere på forestillingen Glamour for Goebbels på Haugesund Teater i samband med filmfestivalen. Elsa Aanensen spilte Kirsten Heiberg. Øyvind Osmo Eriksen var instruktør for forestillingen og Halvor Lillesund pianist. 14. mai 2009 ble stykket satt opp på Det Åpne Teater i Oslo.

Filmbiter og musikk var integrert i stykket. Det var tatt opp film med Aanensen som Kirsten Heiberg, men ingen klipp fra hennes gamle filmer ble anvendt. Glamour for Goebbels handlet mest om Heibergs tid i Berlin, da hennes glamorøse liv var på topp.

I november 2014 utkom Bjørn-Erik Hanssens biografi Glamour for Goebbels på Aschehoug Forlag.[14]

Filmografi og diskografi

[rediger | rediger kilde]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • Dixiana – innspilt i Stockholm for Odeon august 1932. Ikke utgitt!
  • Är det sån´t man kallar kärlek – som over
  • Min cigarett og jeg – Scalarevyen "Vi har den ære". Innspilt i Oslo for His Master´s Voice 1935
  • Vi selv og våre hjem – som over
  • Abends am Klavier, 1937 (Duett med Fritz Spielmann )
  • Unsichtbare Tränen, 1937
  • Wie der Schnee vom vergangenen Jahr, 1937
  • Frag nicht nach der Vergangenheit, 1937
  • Warum hat der Napoleon, 1938
  • Ich bin wie ich bin, 1938
  • Schließ deine Augen und träume
  • Zeig der Welt nicht dein Herz,1938
  • Auf den Flügeln bunter Träume, 1938
  • Ganz leise, 1938
  • Mein lieber Freund, sie sind heut eingeladen, 1939
  • Ja und nein, 1939
  • Für eine Stunde Leidenschaft, 1942
  • Serenade vom Rattenfänger, 1942
  • Komm, Zauber der Nacht[1], 1943
  • Ich bin heut frei, meine Herren, 1943 [2]
  • Mein Herz liegt gefangen in deiner Hand, 1943
  • Ich steh' allein', 1945
  • Es bleibt doch unter uns, 1945
  • Didi Song (= Halunkenpostille), 1949
  • Das Lied von den ausfahrenden Schiffen, 1949
  • Die Moritat vom verlorenen Sohn, 1949
  • Valse bleue in Moll, 1950
  • Komm, Zigeuner nimm die Geige, 1950
  • So oder so ist das Leben, 1954

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kirsten_Heiberg[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som KIRSTEN HEIBERG, FemBio-ID 12982, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 3a71d012d0164e409756c35783de974e, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Kirsten Heiberg – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 2. januar 2017. 
  7. ^ Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», Berlin - med norske øyne (s. 35), Alvheim og Eide akademisk forlag, Laksevåg 2006, ISBN 82-90359-77-2
  8. ^ Johannes Fjeld (19. april 2019). «Jeg har drukket veldig mye». Dagbladet. Besøkt 1. april 2021. «KUNSTNERISK FAMILIE: Mjøens foreldre, Else Heiberg og Jon Lennart Mjøen, var begge skuespillere. Tanta Kirsten Heiberg var stjerne i Berlin under krigen, og var gift med filmmusikk-komponisten Franz Grothe, som Mjøen kaller «Tysklands Egil Monn-Iversen».» 
  9. ^ BJØRN-ERIK HANSSEN: Nazisten på Trøndelag Teater Arkivert 23. desember 2014 hos Wayback Machine. Adresseavisen, 8. april 2009.
  10. ^ Hanssen, Bjørn-Erik (2014). Glamour for Goebbels. Oslo: Aschehoug. s. 154–155. ISBN 978-82-03-29527-0. 
  11. ^ Klassekampen 28. oktober 2014, s.29.
  12. ^ Hanssen, Bjørn-Erik (2014). Glamour for Goebbels. Aschehoug, Oslo. s. 475. 
  13. ^ Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», Berlin - med norske øyne (s. 35)
  14. ^ Hevder norsk skuespillerinne støttet nazismen, nrk.no, 11. november 2014

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]