Kjelvik (nordsamisk: Goaskinvággi, kvensk: Kelviika)[1] var Magerøyas største tettsted utenom Honningsvåg inntil det ble brent av okkupasjonsmakten i 1944. Kjelvik hadde på begynnelsen av 1900-tallet ca. 80 innbyggere, de fleste av dem med finsk innvandring.[trenger referanse] I 1930 var det 236 innbyggere på stedet, etter andre verdenskrig var det ikke fastboende. Det var ingen tysk tilstedeværelse i Kjelvik under okkupasjon fra 1940.[2] Den utsatte beliggenheten gjorde at stedet bare ble delvis gjenreist etter nedbrenningen i 1944, og stedet ble etter hvert helt fraflyttet.[3]
Kjelvik var inntil 1950 navnet på dagens Nordkapp kommune.[2] Kommunen ble utskilt fra Kistrand i 1861. Da motorbåtene tok over omkring år 1900 var ikke havnen i Kjelvik lenger egnet og stedet mistet etterhvert sin betydning.[4] Kjelviks betydning som fiskevær er kjent for eksempel ved en Haldor fra Kjelvik på 1500-tallet eide eller disponerte en gård ved Vågen i Bergen. Stedet er avmerket som Kelwyck på Mercators kart «Atlas Minor» fra 1613.[2]
Kjelvik kirke fra 1851[5] var åttekantet (lignet på Dverberg kirke tegnet av Grosch) og var da den eneste kirken på Magerøya. Den ble helt ødelagt av en orkan i 1882. Kirkestedet ble deretter flyttet til Honningsvåg.[6][7][4] Rester av kirken ble gjenfunnet flere hundre meter oppe i fjellet. Kjelvik ligger værhardt til særlig ved pålandsvind.[3]