Kjelvik

Gamle sjøhus i Kjelvik.
Foto: Arnstein Rønning
Kjelvik bukt

Kjelvik (nordsamisk: Goaskinvággi, kvensk: Kelviika)[1] var Magerøyas største tettsted utenom Honningsvåg inntil det ble brent av okkupasjonsmakten i 1944. Kjelvik hadde på begynnelsen av 1900-tallet ca. 80 innbyggere, de fleste av dem med finsk innvandring.[trenger referanse] I 1930 var det 236 innbyggere på stedet, etter andre verdenskrig var det ikke fastboende. Det var ingen tysk tilstedeværelse i Kjelvik under okkupasjon fra 1940.[2] Den utsatte beliggenheten gjorde at stedet bare ble delvis gjenreist etter nedbrenningen i 1944, og stedet ble etter hvert helt fraflyttet.[3]

Kjelvik var inntil 1950 navnet på dagens Nordkapp kommune.[2] Kommunen ble utskilt fra Kistrand i 1861. Da motorbåtene tok over omkring år 1900 var ikke havnen i Kjelvik lenger egnet og stedet mistet etterhvert sin betydning.[4] Kjelviks betydning som fiskevær er kjent for eksempel ved en Haldor fra Kjelvik på 1500-tallet eide eller disponerte en gård ved Vågen i Bergen. Stedet er avmerket som Kelwyck på Mercators kart «Atlas Minor» fra 1613.[2]

Kjelvik kirke fra 1851[5] var åttekantet (lignet på Dverberg kirke tegnet av Grosch) og var da den eneste kirken på Magerøya. Den ble helt ødelagt av en orkan i 1882. Kirkestedet ble deretter flyttet til Honningsvåg.[6][7][4] Rester av kirken ble gjenfunnet flere hundre meter oppe i fjellet. Kjelvik ligger værhardt til særlig ved pålandsvind.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Kvenske stedsnavn». www.kvenskestedsnavn.no. Besøkt 5. september 2021. 
  2. ^ a b c Hanssen, Einar Richter (1990). Nordkapp: en fiskerikommune : fra de eldste tider til i dag. [Honningsvåg]: Nordkapp kommune. ISBN 8299226309. 
  3. ^ a b Senje, Sigurd. Nordkapp og Magerøya. Stavanger : Dreyer aksjeselskap. ISBN 8251808189. 
  4. ^ a b «Bilde av Kjelvik med kirken hos DigitaltMuseum». digitaltmuseum.no. Besøkt 20. desember 2015. 
  5. ^ Bjørn Løkke (2022). Kjelvik kirke (1851–1882). Nordkappmuseets småskrifter nr. 1. 
  6. ^ Hage, I. og J.v. Bonsdorff: Kunsthistorie i nord. Tidsskriftet Ottar nr 3, 2000.
  7. ^ Riksantikvaren. «Honningsvåg kirke – en av de få bygningene som stod igjen - Riksantikvaren». www.riksantikvaren.no (på norsk). Besøkt 6. desember 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.