Kjære morder | |||
---|---|---|---|
orig. Dear Murderer | |||
Generell informasjon | |||
Filmtype | Langfilm | ||
Sjanger | Thriller Drama | ||
Utgivelsesår | 1947 (Storbritannia) | ||
Prod.land | Storbritannia | ||
Lengde | 1 t. 34 min.[1] | ||
Språk | Engelsk | ||
Aldersgrense | 16 (Norge) (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Arthur Crabtree | ||
Produsent | Betty E. Box ––– Sydney Box (eksekutiv produsent) ––– Fred Gunn (produksjonsleder) | ||
Manusforfatter | Muriel Box Sydney Box Peter Rogers | ||
Basert på | St John Legh Clowes skuespill Dear Murderer | ||
Musikk | Benjamin Frankel | ||
Sjeffotograf | Stephen Dade | ||
Klipp | Gordon Hales | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Eric Portman Greta Gynt Donald Price | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | Sort-hvitt | ||
Prod.selskap | Gainsborough Pictures | ||
Distributør | General Film Distributors | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Kjære morder (britisk tittel: Dear Murderer) er en britisk thriller fra 1947, regissert av Arthur Crabtree. Manuset ble skrevet av Muriel Box, Sydney Box og Peter Rogers. Det var basert på St. John Legh Clowes skuespill Dear Murderer. I rollene ses blant annet Eric Portman, Greta Gynt og Dennis Price.[2]
Lee og Vivien Warren er fanget i et ekteskap som ingen av dem egentlig ønsker å være i. Vivien forakter Lee, og er utspekulert og ofte utro, Men Lee er veldig misunnelig. Når han kommer tilbake fra en lengre forretningsreise til New York, er Lee irritert fordi hans kone aldri hadde skrevet brev til ham eller forsøkt å ringe ham. Lee oppdager flere kort adressert til Vivien signert "Love Always" og han bestemmer seg for å drepe hennes siste elsker: Richard Fenton. Han konfronterer Fenton, som innrømmer sin affære med Vivien, og overtaler ham til å avslutte forholdet ved å skrive et avskjedsbrev til henne. Deretter dreper han Fenton, og iscenesetter scenen for å få det til å se ut som et selvmord. Han tror at har begått den perfekte forbrytelsen, ettersom brevet som Fenton nettopp hadde skrevet - etter å ha blitt diktert av Lee - kan se ut som et selvmordsbrev.
Planen hans går imidlertid galt når han kort tid senere oppdager at Vivien og Fenton faktisk hadde avsluttet forholdet deres kort tid før dette. Lee er dermed skyldig i å ha drept Fenton unødvendig, og han innser at ethvert antydning om selvmord fra Fentons side i fortvilelse over Vivien nå vil fremstå absurd for politiet. Når han oppdager at Vivien nå har funnet seg en ny kjæreste, Jimmy Martin, benytter Lee denne anledningen til å anklage Martin for å ha myrdet Fenton. Han håpe at dette kommer til å flytte mistenksomheten bort fra seg selv, samtidig som han får Viviens nåværende kjæreste ut av veien. Lee forsøker å få alle bevisene til å peke mot Martin. Politimannen som får ansvaret for saken, inspektør Pembury, har imidlertid sine tvil om saken - men han klarer ikke å avsløre Lees involvering.
Vivien ber ektemannen sin om å gå i forbønn på Martins vegne, og lover å forbli trofast mot ham i fremtiden hvis han kan tenke ut en måte å redde Martin fra galgen uten å inkriminere seg selv. Lee forandrer vitnesbyrdet sitt til politiet for å si at Fenton hadde dødd av selvmord, men at Lee senere hadde manipulert åstedet til å se ut som om han ble myrdet av Martin. Vivien overbeviser Lee om å skrive et brev om dette, og er ment å fungere som et selvmordsbrev. Hun gir ham deretter en drink som inneholder en overdose av hans vanlige medisiner. Samtidig som Lee er døende, innrømmer Vivien å ha løyet for ham og at hun bare elsket Martin. Hun forsøker deretter å gjenforenes, men Martin vil ikke lenger ha noe med henne å gjøre. Vivien vender oppgitt tilbake til sin egen leilighet, hvor hun snart blir arrestert av Pembury for å ha stått bak Lees drap.
Filmen ble godt mottatt for sin spenning og kløkt. Én anmelder bemerket: «Kjære morder er en skarpsindig semi-psykologisk thriller med Eric Portman, en velkjent plageånd....som er ond på høyden av sitt talent. Intrigen er god og skremmende.»[3]
Den mottok også gode anmeldelser etter at den ble utgitt i USA: «Nok en mesterlig film fra utlandet, en nøye uttenkt dramatisk thriller som meget pyntelig kretser rundt det å begå den perfekte forbrytelse.»[4]