Kjøring i feil kjøreretning eller spøkelseskjøring[1][2] vil si et kjøretøy kjører i motsatt retning av trafikken. Det kan skje på veger med enveis- eller toveiskjøring, samt på parkeringsplasser og i parkeringshus. Det kan skje på grunn av uoppmerksomhet, påvirkning, eller at bilisten ikke er kognitivt til stede og ikke klarer å vurdere risikoen ved å kjøre i feilt kjøreretning. Risikofaktorer kan inkludere utilstrekkelig eller forvirrende vegoppmerking eller skilting,[3] eller at sjåføren er vant med å kjøre i et land hvor man kjører på den andre siden (se høyre- og venstrekjøring). Det hender også at folk kjører med vilje og viten i feil retning fordi de har kjørt forbi en avkjørsel og vil tilbake, eller gjør det for spenningens skyld, eller som en snarveg.[4] Ifølge tall fra Danmark opptrer såkalte spøkelsesbilister rundt en gang i uken.[5] Noen ganger skjer spøkelseskjøring til tross for skilting på grunn av lite intuitiv utforming.[6][7] De fleste sjåfører som kommer inn på en motorveg i feil retning snur og korrigerer til å kjøre i korrekt kjøreretnig.[8]
Ifølge Trafikksikkerhetshåndboken er risikofaktorer (Larsen og Carstensen 2011, Sagberg 2003, Scaramuzza og Cavegn 2006, Sørensen 2011, Sørensen 2016):[9]
Vanskelige siktforhold: Mørke, tåke, regn, snø
Førernes alder og kjønn: Unge uerfarne og eldre førere, samt menn er overrepresentert blant spøkelsesbilister (i Østerrike og Nederland cirka 80% menn og i Danmark cirka 75%)
Redusert kjøreevne: Ruspåvirkning (alkohol, narkotika og medisin), stress og sykdom (for eksempel demens)
Kjøretøy: Nesten all kjøring mot kjøreretningen foregår med personbil, ofte med gamle biler og de fleste bilene er registrerte i nærområdet
Lite trafikk: Når det verken er forankjørende som viser en flyt man kan følge eller møtende kjøretøy som gir en indikasjon på hvor man ikke skal kjøre
Vegrelaterte faktorer: Mangelfull vegutforming, oppmerking og skilting samt byområder med komplekst trafikkbilde