Kjøttklannere

Kjøttklannere
Fleskeklanner, Dermestes lardarius, den vanligste kjøttklanneren i Norge
Nomenklatur
Dermestinae
Latreille, 1804
Populærnavn
kjøttklannere[1]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieKlannere
Økologi
Antall arter: ca. 85, 8 i Norge
Habitat: terrestrisk, på dødt dyrisk materiale
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Kjøttklannere (Dermestinae) er en underfamilie av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden. Det er kjent 24 arter fra Norge, mange av dem bare eller hovedsakelig innendørs.

Middelsstore (5 – 15 mm), avlange, gråbrunlige til svarte biller. Antennene er klubbeformede. Oversiden er gjerne kledt med lange, oppstående hår og/eller mønster av lyse skjell. Hodet er forholdsvis lite og ofte skjult under brystskjoldet. Mange arter har to punktøyne i pannen. Antennene består av 5-11 ledd og er vanligvis nokså korte, med en tydelig, 1-3 leddet kølle. Hos hannene til noen arter er det ytterste leddet sterkt forstørret, like langt som resten av antennen. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sett ovenfra firkantet eller halvsirkelformet. Det har ingen tydelig forhøyninger eller groper. Dekkvingene er oftest noe flate. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen. Beina er temmelig korte og kan foldes tett inntil kroppen. Larvene er mer eller mindre kjegleformede og gjerne kledt med lange hår.

Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger. Noen, særlig i slekten Dermestes, tiltrekkes til åtsler.

Skadedyr i hus

[rediger | rediger kilde]

Fleskeklanneren eller fleskebillen (Dermestes lardarius) forekommer vanlig i hus over det meste av verden. Den spiser særlig tørt kjøtt og fisk, man kan spise de fleste slags lagrede matvarer og også lær, pelsverk og ull. Den kan gjøre betydelig skade og er også et hygienisk problem. Det kan hjelpe å holde det rent og ryddig slik at billene ikke har noen gjemmesteder, men den er vanskelig å bli helt kvitt. Andre arter i slekten Dermestes kan også gjøre skade.



Systematisk inndeling/ norske arter

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936
  • Herrmann, A. 2006. Nettside med mye informasjon om klannere og bildegalleri. Tekst på engelsk/tysk. Dermestidae
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller. Helsinki.
  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om klannere, side 292-293.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata