Klamremanet | |||
---|---|---|---|
To Gonionemus vertens (Klamremaneter)
| |||
Nomenklatur | |||
Gonionemus vertens Alexander Agassiz, 1862 | |||
Populærnavn | |||
klamremanet[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Nesledyr | ||
Klasse | Hydrozoer | ||
Orden | Limnomedusae | ||
Familie | Olindiasidae | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
![]() HI — Høy risiko 2023 | |||
Økologi | |||
Habitat: | hav | ||
Utbredelse: | alle subtropiske og tropiske hav |
Klamremanet (Gonionemus vertens) er en manet, beskrevet av Alexander Agassiz i 1862.[3] Klamremanet er en del av slekten Gonionemus og familien Olindiasidae. Maneten var opprinnelig utbredt over store deler av det subtropiske Stillehavet. Klamremanet har senere spredt seg til blant annet Atlanterhavet, der den er opservert nord til Nordsjøen og Skagerrak. Klamremanet har vært etablert i norske farvann siden 1920-tallet, og har potensial for videre spredning. Imidlertid synes spredningsevnen og de økologiske effektene være små. På Sveriges vestkyst ble den observert i et større antall i 2018, mens den i Norge er observert mer sporadisk langs sørlandskysten og i Stavangerområdet.[4] De finnes ofte på grunt og rolig vann, klamrer seg fast til ålegras og alger, men kan også svømme korte avstander for å fange mat og bevege seg.[5]
Klamremanet er liten, og vokser til bare omtrent 2-3 cm i størrelse, men har opptil 80 tentakler som på toppene er bøyd i vinkel. De er gjennomskinnelige og klokkeformede med et tydelig kryss på klokken, dannet av kjønnsorganene.
Det har blitt spekulert i at klamremanet utgjør et artskompleks, snarere enn en individuell art fordi den brenner kraftig i noen områder, for eksempel i Asia-Stillehavsregionen, mens andre bestander, for eksempel i Nordøst-Stillehavet, inkludert den amerikanske vestkysten, anses den som ufarlig. Den har også lenge blitt ansett som ufarlig på den amerikanske østkysten, men det har forekommet giftige (brennende) prøver de siste årene. Disse antas å kunne tilhøre den asiatiske bestanden. De som har kommet i kontakt med maneten i Skagerrak og Nordsjøen har imidlertid meldt om kraftig smerte og hudreaksjoner. Den som blir brent rådes til å