Klassisk tibetansk var språket i tibetanske tekster som ble skrevet etter den gammeltibetanske periode. Klassisk tibetansk ble brukt fra det 10. århundre til det 12. århundre, og refererer spesielt til språket i tidlige kanoniske tekster som ble oversatt fra andre språk, spesielt sanskrit. Fonologien er stort sett identisk med gammeltibetansk, men grammatikken varierer mye avhengig av forfatterens periode og geografiske opprinnelse.