Knirkestemme eller laryngalisering er en form for fonasjon (måte å bruke stemmebåndene på) der pyramidebruskene i strupehodet dras tettere sammen enn normalt og stemmeleppene strammes ekstra opp. Det gjør at luftgjennomstrømmingen blir lavere og vibrasjonsfrekvensen går ned til omkring 20–50 pulser per sekund. Samtidig blir trykket under strupehodet høyere, slik at energien i hver stemmeleppeåpning er høyere enn normalt. Resultatet blir en «knirkende», saglignende lyd i stemmen.
Knirkestemme kan brukes ekstralingvistisk, det vil si i tillegg til vanlige ord og tegn, for eksempel for å signalisere at man er trøtt og sliten, eller det kan ha en betydningsskillende funksjon. Den blir også brukt av sangere ved oppvarming av stemmen.
Stemmekvaliteten er karakteristiske trekk ved en persons tale, og en lettere anstrengt knirkestemme kan fortelle noe om personlighet, alder og helse. Noen norske språkforskere har påpekt at unge voksne menn med høyere teoretisk utdannelse, særlig sivilingeniører fra Norges tekniske høgskole i Trondheim, tidligere påfallende ofte tilla seg knirkestemme, kanskje for å virke eldre, mer nøkterne og klokere, eller fordi stemmebruken var en ubevisst del av en slags fagatferd.[1]
I det 21. århundre er knirkestemme blitt populært blant unge kvinner i USA. Kjendiser som Kim Kardashian og Paris Hilton bruker slik stemme. Knirkestemme er også blitt mye vanligere i Norge, selv om fenomenet har forekommet lenge, blant annet i nordnorske dialekter.[1][2]
I noen språk har knirkestemme fonemisk betydning. Bruk eller fravær av knirkestemme kan skille mellom to ord. Det danske stød er et eksempel på knirkestemme med fonemisk betydning.