Knut Kleve | |||
---|---|---|---|
Født | 24. feb. 1926[1] Oslo | ||
Død | 11. feb. 2017[1] (90 år) | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, klassisk filolog | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det Norske Akademi for Språk og Litteratur |
Knut Kleve (født 24. februar 1926 i Oslo, død 11. februar 2017[2]) var en norsk klassisk filolog. Han var professor ved Universitetet i Oslo og var kjent for sin forskning på papyrusruller fra Herculaneum.
Knut Kleve var sønn av grosserer Alfred Lauritz Kleve og hans hustru Miriam Blom Bakke.
Knut Kleve deltok i motstandsbevegelsen mot tyskerne under andre verdenskrig og ble arrestert som 16 åring og satt i fengsel på Grini, men han ble satt fri påsken 1944. Senere pleide han på ordre fra Hjemmefronten omgang med Gestaposjef Hellmuth Reinhard. Hver gang han besøkte Reinhard, løslot gestapisten tre fanger.[3]
Etter krigen studerte Kleve latin, gresk og historie. I 1957 ble han dosent på Universitetet i Oslo. I 1963 tok han doktorgraden med avhandlingen Gnosis Theon – Die Lehre von der natürlichen Gotteserkenntnis in der epikureischen Theologie – Ausgangspunkt der Studie: Cicero, De natura deorum 1. Samme år ble han tilsatt som professor ved Universitetet i Bergen. I 1974 ble han så professor ved Universitetet i Oslo.
Kleve var særlig kjent for sitt omfattende arbeid med å berge papyrusruller fra Papyrienes villa ved Herculaneum, byen som ble begravd i aske fra vulkanen Vesuv i samme utbrudd som Pompeii 24. august 79. Rullene ble konservert i forkullet form, noe som gjør det svært vanskelig å åpne dem og dechiffrere teksten. Sammen med bokbinderen Brynjulf Fosse utviklet Knut Kleve en metode som nå er kjent som Oslometoden for å kunne rulle opp papyrusrullene.
I 2005 ble Kleve utnevnt til ridder av Republikken Italias fortjenstorden.[4] Den 12. november 2002 ble han tildelt Theodor Mommsen-prisen.[5]