Kongesangen

Artikkelen inngår i serien om

Norges konge

Det kongelige våpen
Monarkiet i Norge

Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget

Kongehuset

Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra

Kongerekken

Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet

Kongens boliger

Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet

Andre familiemedlemmer

Märtha Louise • Sverre Magnus • Astrid

«Norges Kongesang» er en hyllestsang til Norges konge. Den har samme melodi som den britiske kongesangen «God Save the King».

Thomas Overskou bearbeidet den engelske originalen til dansk «Gud skærm vor Konges Hus», og i 1841 kom Henrik Wergelands selvstendige gjendiktning «Gud signe Kongen vor». Den første offisielle norske Kongesangen ble skrevet av Nikolaj Fogtmann omkring 1800, «Gud, sign vor Konge god». [1][2][3] Fogtmanns versjon sto i norske sangbøker fram til ca 1920.[4][5] En bearbeidet og forenklet versjon av denne ble laget av Gustav Jensen til Landstads reviderte salmebok.[6]

Henrik Wergeland skrev i 1841 sin egen tekst til sangen, som en hyllest til kong Carl Johan. Hans versjon åpner med «Gud signe Kongen vor, Gud ham bevare for, sygdom og død».[7]

Sangteksten i Jensens versjon

[rediger | rediger kilde]

1

Gud sign vår konge god!
Sign ham med kraft og mot
sign hjem og slott!
Lys for ham ved din Ånd,
knytt med din sterke hånd
hellige troskapsbånd
om folk og drott!

2

Høyt sverger Norges mann
hver i sitt kall, sin stand,
troskap sin drott.
Trofast i liv og død,
tapper i krig og nød,
alltid vårt Norge lød
Gud og sin drott.

Melodi

[rediger | rediger kilde]
Melodien til Kongesangen er God Save the King, en engelsk kongesang fra 1741

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Kongesangen». Store norske leksikon (på norsk). 17. oktober 2018. Besøkt 9. desember 2022. 
  2. ^ To pene Sange. Tilkjøbs hos G.B. Strøm, Prindsens Gade Nr. 25. 1800. 
  3. ^ Norsk sitatleksikon. Stavanger: Stabenfeldt forlag. 1955. s. 301. 
  4. ^ Norske digte for skole og hjem. Kristiania: Cammermeyers forlag. 1898. 
  5. ^ Berg, Mads (1914). Skolens sangbok. Kristiania: Aschehoug. 
  6. ^ Jensen, Gustav (1915). Forslag til en revideret salmebok for Den norske kirke. Brøggers boktrykkeri. s. 403. 
  7. ^ Hagemann, Sonja (1964). Hjertets geni : Henrik Wergelands diktning for barn. Oslo: Aschehoug. s. 81–82.