Konow er en norsk slekt fra Bergen, kjent fra handelshuset «Konow & Co». Slekten har sin opprinnelse i byen Konau på elven Elbens østside, en tre mils vei øst for Lüneburg.[1] Friderich Ludvig Konow (død 1798) kom fra Mecklenburg til Bergen.[2]
I 1937 utkom en stor slektshistorie.[3]
- Frederik Konow Lund (1889–1970) arkitekt (Villa Blaauw og Villa Konow),
- Fredrik Ludvig Konow (1864–1953), kjøpmann (overtok farens i 1885), skipsreder, konsul, statsråd.[3]
- Wollert Otto Halvard Keilhau (1894–1958) filolog og forfatter,
- Sten Konow (1867–1948), språkprofessor (indolog) i Hamburg og fra 1919 Kristiania.
- Wollert Konow (SB) (1845–1924), statsminister 1910–12,
- Hans Konow (1815–96), jurist
- Magnus Andreas Thulstrup Clasen Konow (1887–1972), skipsreder og seiler (flere OL-gull, en av svært få med seks OL-deltakelser),
- Karsten Konow (1918–45), seiler (sølv Sommer-OL 1936)
- Wollert Konow (H) (1847–1932), statsråd.
- August Konow (1780–1873), kjøpmann, godseier (Gravdal lystgård), verkseier (Hesteviken glassverk), konsul og stortingsmann.
- Henri Konow (1862–1939), dansk forsvarsminister og siste guvernør i Dansk Vestindia fra 1916.
- Thomas Konow (1796–1881), kontreadmiral og eidsvollsmann.
- Lotte Konow Lund (1967), arkitekt og kunstner
Innvandreren Friderich L. Konow (død 1798) skal ha ført det våpenet som deretter er brukt som slektsvåpen og som kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: Skjold kløvd i sølv og blått; i 1. felt en fremkommende rød ørn, i 2.felt tre røde roser. Som hjelmtegn to vinger vekselvis delt i sølv og blått. Også ført med «vannliljer» i 2.felt eller med femoddete stjerner.[4]
Autoritetsdata