Når en skal skrive Korea på koreansk er det i hovedsak tre skrivemåter en benytter for å referere til Korea som inkluderer både Nord-Korea og Sør-Korea.
I Nord-Korea refereres det til Korea med ordet Chosŏn (조선, 朝鮮), mens tilsvarende i Sør-Korea er Hanguk (한국, 韓國). Det vestlige ordet Korea benyttes av de to koreanske nasjonene i internasjonale sammenhenger. Under forklares den historiske årsaken til dette.
De eldste koreanske skriftlige kildene ble skrevet med kinesiske tegn, selv om språkene ellers var ulike. Selv etter innføringen av hangul, har koreanere skrevet koreanske navn med kinesiske tegn (hanja), av og til også i kombinasjon. Uttalen av samme tegn er ulik på kinesisk og koreansk og har endret seg over tid.
På grunn av dette, samt det at det finnes sparsomt med tidligere skrevne tekster, er det ofte vanskelig å bestemme den opprinnelige meningen eller uttalen av de eldste navnene.
Inntil for 2000 år siden ble det nordlige Korea og Mandsjuria kontrollert av det koreanske riket Gojoseon (Go-Joseon). Dette ble med kinesiske tegn skrevet 朝鮮, som på moderne koreansk betyr Joseon (조선). Go (古) betyr «gammel» og skiller den fra et senere rike med samme navn i nyere tid.
De kinesiske tegnene transkriberte et koreansk navn fonetisk, og en tror det ble uttalt noe lignende som «Jyusin».
Det kan være det samme navnet som i enkelte kinesiske kilder er transkribert som 肅愼 (숙신, suksin), 稷愼 (직신, jiksin) eller 息愼 (식신, siksin). Noen mener den siste varianten beskriver etterkommerne etter Jurchen (여진, 女眞).
Noen mener 朝鮮 betyr «morgenstillhet» eller «morgenstillhetens land» og var en oversettelse av det koreanske ordet Asadal (아사달) som var hovedstaden i Gojoseon; asa (morgen) og tar (land eller fjell). Ordet 朝 kan bety både «morgen» (leses som zhāo på kinesisk) eller «dynasti» (leses som cháo på kinesisk), mens 鮮 kan oversettes til «frisk» eller «savory» (bønneurt eller krydder), som ofte benyttes for å beskrive noe sjeldent.
På samme tid samlet flere grupper seg i det sørlige Korea til større enheter, kalt for «Tre Han» (Samhan; 삼한). Han er et gammelt koreansk ord for «leder» eller «stor» som i maripgan («kong» gammel eller den eldre), halabeoji (opprinnelig hanabeoji, «bestefar»), og muligens hana («en») og haneul («sky»). Noen spkulerer i at det kan relateres til den mongolske/tyrkiske tittelen Khan.
Han ble transkribert i kinesiske kilder som 韓 (한, han), 幹 (간, gan), 刊 (간, gan), 干 (간, gan) eller 漢 (한, han), men er ikke knyttet til det kinesiske ordet eller folket Han.
Rundt år 0 ble restene av Gojoseon forent med kongedommet Goguryeo. Det var også et koreansk ord, trolig uttalt som «Guri», transkribert med varierende kinesiske tegn; 高駒麗 (고구려, goguryeo), 高麗 (고려, goryeo), 高離 (고리, gori) eller 句麗 (구려, guryeo). I 高駒麗 betyr tegnet 高 «høy» og et adjektiv. Tegnet 麗 er noen ganger uttalt som ri.
Det opprinnelige koreanske navnet er trolig Guru (구루, fortifisert by, festning) eller Gauri (가우리, sentrum).
Teorien om at forfedrene til Goguryeo bar familienavnet Go er avvist av de fleste, ettersom de tok navn etter landet.
I sør gikk føderasjonen i oppløsning og ble delt i tre kongedømmer; Baekje og Silla som sammen med Goguryeo blir kalt for Koreas tre kongedømmer. I 668 forente Silla de tre kongedømmene, og etablerte tidsperioden som er kalt for Forente Silla inntil det ble styrtet i 935.
Det nye kongedømmet kalte seg selv Goryeo (고려; 高麗) med referanse til det tidligere kongedømmet Goguryeo, og ble det første kongedømmet som kontrollerte det meste av den koreanske halvøy. Via handelsforbindelser som Silkeveien brakte handelsmenn navnet Silla og Goryeo til India og Midtøsten.
Goryeo ble oversatt til italiensk som «Cauli» som er det samme navnet Marco Polo brukte når han refererte til landet, som er avledet fra den kinesiske formen Gāolì. Fra «Cauli» kom det engelske navnet «Corea» og den senere standarden «Korea» (se under).
I 1392 tok et nytt kongedømme navnet Joseon (kort navn: 조선, 朝鮮, offisielt navn: 대조선국, 大朝鮮國). De kinesiske tegnene ble ofte oversatt til engelsk som «morgenstillhet», og Korea ble på engelsk kalt for «morgenstillhetens land». I Korea blir dette uttrykket sjelden benyttet, og er mer kjent som et uttrykk oversatt fra engelsk.
I 1897 fikk nasjonen et nytt navn, som refererte til det tidligere riket «Han»; Daehan Jeguk (대한제국, 大韓帝國, som betyr «det store Han-riket», eller Det koreanske riket.
Fra 1910 var Korea koloni under japansk overherredømme, og navnet på Korea ble endret til Joseon (den offisielle japanske stavemåten er Chosen). I denne perioden kjempet mange grupper utenfor landet for koreansk uavhengighet. Blant de var Daehan Minguk Imsi Jeongbu (대한민국 임시정부, 大韓民國 臨時政府, som betyr «Provisional Government of the Great Han People's Nation» eller Den midlertidige regjeringen for den koreanske republikken ).
Korea ble uavhengig ved avslutningen av den andre verdenskrig og Japans kapitulasjon i 1945. I 1948 ble landet delt i to deler der USA og Sovjetunionen okkuperte hver sin del, henholdsvis sør og nord for den 38. breddegrad.
I sør tok en den midlertidige regjeringens navn Daehan Minguk (대한민국, 大韓民國, som betyr «Det store Hanfolkets nasjon», eller Republikken Korea). I nord ble navnet Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk (조선 민주주의 인민공화국, 朝鮮民主主義人民共和國, som betyr «Den demokratiske folkerepublikken Joseon», eller Den demokratiske folkerepublikken Korea).
Nordkoreanere som refererer til Korea bruker navnet Chosŏn, mens når en refererer til de to koreanske nasjonene så bruker en navnet Bukchosŏn (북조선, 北朝鮮; «Nord-Chosŏn») og Namjosŏn (남조선, 南朝鮮; «Sør-Chosŏn») om Nord-Korea og Sør-Korea. Sørkoreanere bruker Hanguk på hele Korea og tilsvarende Bukhan (북한, 北韓; «Nord-Han») og Namhan (남한, 南韓; «Sør-Han») om henholdsvis Nord-Korea og Sør-Korea. Etter hvert som forbindelsen til Nord-Korea ble gjenopprettet, har det blitt standard i Sør-Korea å kalle Nord-Korea for Yibuk (이북, 以北; «Nord») for å unngå begrepet «Bukhan».
Det koreanske språket kalles Chosŏnŏ eller Chosŏnmal i Nord-Korea og Hangugeo eller Hangungmal i Sør-Korea. Det som sørkoreanere refererer til som hangul, kaller nordkoreanere for Chosŏn'gŭl. Den koreanske halvøy heter Chosŏn Pando i nord og Hanbando i sør. Offisielle kart i begge land viser sjelden den militære delelinje som deler de to nasjonene, noe som gir inntrykk av en samlet nasjon.
Inntil nylig benyttet det offisielle Kina det nordkoreanske navnet på Sør-Korea og refererte til Sør-Korea som Nanchaoxian (南朝鲜 «Sør-Chosŏn»). Aviser i Kina har nå en tendens til å benytte det navnet som de koreanske nasjonene selv foretrekker, og refererer til Nord-Korea som Chaoxian (朝鲜 «Chosŏn») og Sør-Korea som Hanguo (韩国 «Hanguk»).
Tilsvarende er det i Vietnam, der folk kaller Nord-Korea for Triều Tiên («Chosŏn») og Sør-Korea for Hàn Quốc («Hanguk»). Før gjenforeningen av Vietnam benyttet Nord-Vietnam Bắc Triều Tiên (Bukchosŏn) og Nam Triều Tiên (Namjosŏn), mens Sør-Vietnam brukte Bắc Hàn (Bukhan) og Nam Hàn (Namhan) for Nord-Korea og Sør-Korea. Etter den vietnamesiske gjenforeningen holdt den nordvietnamesiske termen stand fram til 1990-tallet. Da Vietnam og Sør-Korea etablerte diplomatiske forbindelser i 1993, ble det bedt om at Vietnam tok i bruk navnet som Sør-Korea brukte om seg selv, og siden har Hàn Quốc gradvis overtatt for Nam Triều Tiên.
I Republikken Kina (Taiwan) benytter en på den andre siden de sørkoreanske navnene, og refererer til Nord-Korea som Beihan (北韓 «Nord-Han[guk]») og Sør-Korea som Nanhan (南韓 «Sør-Han[guk]»). Tilsvarende bruker innbyggerne i Hongkong og Macao Bak Hon (北韓 «Nord-Han[guk]») om Nord-Korea og Nam Hon (南韓 «Sør-Han[guk]») om Sør-Korea.
I Japan benyttes det navn som hvert land selv foretrekker, slik at Nord-Korea blir Kita-Chosen (北朝鮮; «Nord-Chosŏn») og Sør-Korea Kankoku (韓国 «Hanguk»). Koreansk refereres som oftest til som Kankokugo (韓国語), men når NHK sendte språkundervisning på koreansk ble det referert til koreansk som Hangulgo (ハングル語) som betyr «språket til skrivesystemet Hangul». Dette benyttes ikke ellers i Japan, men er et kompromiss for å tilfredsstille begge de koreanske nasjonene i en statlig initiert prosess kalt for kotobagari («ordjakt»), der politisk ukorrekte ord lukes ut av det japanske språket.
Begge de koreanske nasjonene benytter navnet «Korea» (eller tilsvarende) når en refererer til sitt eget land på vestlige språk. Befolkning med koreansk avstamming i Russland og Sentral-Asia kaller seg selv for «Goryeo-folket», for å unngå å ta stilling til konflikten mellom Sør-Korea og Nord-Korea.
Tidligere var det vanlig å skrive Korea med «C» på kart, noe som har ført til at noen koreanere mener at Japan da Korea var japansk koloni endret skrivemåten fra «C» til «K» slik at «Japan» skulle komme først i alfabetet.