Kråkevisa også kalt Mannen og kråka, Bonden og kråka eller Den store kråka er en folkevise av den typen vi kaller middelalderballade. I TSB-katalogen har den typenummer TSB F 58. Visa er også kjent i Danmark, Sverige og på Færøyene.
I Norge er den en av de mest utbredde folkevisene. Norsk visearkiv har registrert nesten hundre tekstvarianter og over 75 melodier. Landstad har trykt to ganske korte varianter i Norske Folkeviser fra 1853. Den eldste kjente varianten finnes i et dansk skillingstrykk fra 1600-tallet.
Teksten handler om en mann som støter på en enorm kråke. Han skyter kråka og nytter skrotten til fulle. Samme humoristiske grep finner vi også i to andre middelalderballader: Den store oksen, også kjent som Aksel Tårn visa (TSB F 59) og Den store grisen eller Låvgris (TSB F 60.
Kråkevisa |
---|
Og mannen han gjekk seg i veaskog
Hei fara, i veaskog Då satt der ei kråke i lunden og gol Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Og mannen han tenkte med sjølve seg
Hei fara, med sjølve seg Ska' tru om den kråka vil drepa meg? Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Og mannen han snudde om hesten sin
Hei fara, om hesten sin Så køyrde han heimat til garden igjen Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Å, høyr no, min mann, kva eg spørja deg
Hei fara, eg spørja deg Kor vart det av veden du køyrde til meg? Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Eg køyrde no ingen ved til deg
Hei fara, ingen ved til deg For kråka ho svor ho sku' drepa meg Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Å, no har eg aldri høyrd større skam!
Hei fara, høyrd større skam! Har du høyrd at ei kråke kan drepa ein mann? Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Men kråka kom etter på taket og gol
Hei fara, på taket og gol Og mannen, han opp gjennom ljoren fór Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Og mannen han spende sin boge for kne
Hei fara, sin boge for kne Så skaut han den kråka så ho datt ned Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Så spende han føre dei folane ti
Hei fara, dei folane ti Men kråka, ho sprengde nok alle de Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Så spende han føre dei folane tolv
Hei fara, dei folane tolv Så køyrde han kråka på lovegolv Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Så flådde han kråka og lema ho sund
Hei fara, og lema ho sund Ho vóg innpå seksten og tjuge pund Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Av skinnet så laga han tolv par skor
Hei fara, han tolv par skor Det beste paret, det gav han til mor Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Og kjøtet han salta i tyner og fat
Hei fara, i tyner og fat Og tunga han brukte til jolemat Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Av tarmane laga han tolv par reip
Hei fara, han tolv par reip Og klørne han brukte til møkkagreip Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Av nebbet så laga han kyrkjebåt
Hei fara, han kyrkjebåt Så folk kunne segla båd' frå og åt Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Av augo så laga han stoveglas
Hei fara, han stoveglas Og nakken han hengde på kyrkja til stas Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Og den som 'kje kråka kan nytta so
Hei fara, kan nytta so Han er'kje verd ei kråke å få Hei fara, faltu riltu raltu ra |
Moderne versjoner av visa finnes innspilt i blant annet sjangrene rock (Fru Pedersen), trance (Galaxee), og metal (Leaves' Eyes). Visa har også gitt navn til en norsk kortfilm fra 1962.
En åtte minutter lang kortfilm med tittelen Kråkevisa hadde premiere i 1962. Dette var en tegnet animasjonsfilm regissert av Wilfred Jensenius, og den ble produsert av Kommunenes Filmcentral A/S.[3]
![]() |
Kråkevisa – originaltekst fra Wikikilden |