Kravatt, også skrevet kravat, er et knyttet halstørkle som var vanlig i den vestlige herremoten i ulike varianter fra 1600-tallet fram til første verdenskrig. Slike halsbind utviklet seg til moderne slips[1] og sløyfer omkring 1850. Betegnelsen ble særlig brukt om ferdigknyttede halsbind og slips på 1800-tallet. Kravatt brukes i dag som pynt til sjakett,[2] enkelte uniformer og andre finere antrekk.
Kravatten var opprinnelig et sammenbrettet skjerf eller tøystykke som ble knyttet rundt kragen og snippen for at den skulle holde seg opp.[3][4]
Det første dokumenterte tilfellet av menn som bruker halstørklær, er å finne på Trajansøylen i Roma (se første figur på plansjen til høyre). Under renessansen begynte rike menn å bruke silketørklær i halsen. Kravatter oppstod i den franske militærmoten i trettiårskrigen. I 1636 ble den franske byen Corbie angrepet av Piccolominis, en hær av kroatiske leiesoldater, mot Ludvig XIII. Kjennetegnet deres var hvordan de bandt skjortesnippene sammen, og franskmennene kalte dem for croate, et ord som snart utviklet seg til cravate.
Kravatter forekom i ulike typer. De ble en tid på 1700-tallet delvis erstattet av kalvekryss, krusete skjortebryst båret sammen med glatte halsbind, men ble siden utbredt som sivilt plagg fram til inn på 1900-tallet, særlig til finere antrekk.
Betegnelsen kravatt er lånt fra tysk krawate og fransk cravate, forvanskninger av ordet «kroat» etter kroatiske soldater som brukte dette blant annet under Tredveårskrigen. Samme opphav som ordet krabat (viltert barn).[5][6][7]
Det franske cravate kan i dag bety både «slips», «herrehalstørkle», «halsbånd til ordensdekorasjon» og annet. På svensk brukes kravatt både om stor sløyfe, knyttet herrehalsbind og bredt slips.[8] «Sløyfe« kan på svensk også kalles fluga.