Kristian Friis Petersen | |||
---|---|---|---|
Født | 17. sep. 1867 Namsos | ||
Død | 5. apr. 1932[1] (64 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, embetsperson | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Sosialminister | |||
22. April 1914–1. oktober 1916 | |||
Forgjenger | Johan Castberg | ||
Etterfølger | Lars Kristian Abrahamsen | ||
Handelsminister | |||
1. Oktober 1916-20. Februar 1919 | |||
Forgjenger | Johan Castberg | ||
Etterfølger | Birger Stuevold-Hansen | ||
Stortingsrepresentant | |||
31. Januar 1913–1. November 1915 | |||
Valgkrets | Ålesund og Molde | ||
Kristian Friis Petersen (1867–1932) var en norsk politiker (V) og overrettssakfører, senere fylkesmann i Hordaland.
Han vokste opp i Namsos og Ålesund, hvor faren, Carl Gottlieb Petersen, var overrettssakfører og politimester. Farfaren var stiftsprost og stortingsmann Christian Petersen.[2][3]
Han tok juridisk embedseksamen i 1891. Han var fullmektig hos sorenskriveren på Søre Sunnmøre før han fikk bevilling som overrettssakfører i 1893 og flyttet tilbake til Ålesund. Han var i perioder konstituert som politimester og sorenskriver.[2][3]
Petersens politiske grunnsyn ble preget av den nasjonale og frilynte ungdomsbevegelsen, og han ble senere en førende venstremann i Ålesund.[4] Han var medlem av bystyret og formannskapet 1898–1904 og 1907–1914 og Ålesunds ordfører 1911–1912.[2]
Han var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Ålesund og Molde i periodene 1907–1909 og 1913–1915. Han satt begge periodene i Stortingets justiskomité, den siste som formann. Han var også odelstingspresident. Petersen satt i Gunnar Knudsens regjering 1914–1919, de to første årene som sosialminister, deretter som handelsminister.[2]
Da Petersen trådte ut av regjeringen i 1919, ble han fylkesmann i Hordaland med sete i Bergen. Han satt i embedet frem til 1929, da han søkte avskjed på grunn av sykdom.[2][3][4]
Han var gift med Hanna Elisabeth Møller (1869–1960).[2][3]