Kristine Munch | |||
---|---|---|---|
Født | 10. juli 1873 Horten | ||
Død | 11. okt. 1959 (86 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Lege, barnelege | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Johan Storm Munch | ||
Søsken | Johan Storm Munch Peter Andreas Munch | ||
Nasjonalitet | Norge |
Kristine Munch (født 10. juli 1873 i Horten, død 11. oktober 1959 i Oslo) var en norsk lege.
Hun var datter av garnisonsprest Johan Storm Munch (1827–1908) og Kaja Michaeline Falch (1830–98). Hun var den yngste av åtte søsken. Hennes farfar var presten og poeten Johan Storm Munch (1778–1832). Farens bror var forfatteren og avisredaktøren Andreas Munch (1811–84). Hun var tremenning av maleren Edvard Munch (1863–1944).[1]
Kristine Munch tok examen artium i 1893, og medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1900.
Som student stiftet Kristine Munch Kvindelige Studenters Sangforening sammen med Louise Isachsen og Elise Holmboe. Etter en festkonsert i Universitetets Aula med Den norske Studentersangforening høsten 1895, ble de tre medisinstudentene enige om å danne et kor for kvinnelige studenter. Stiftelsen var et faktum 8. desember 1895. Elise Holmboe døde få år senere, men Munch og Isachsen var drivkrefter i Kvindelige Studenters Sangforening i en årrekke.[2][3]
I 1912 ble rykket Kvindelige Studenters Klub, Kvindelige Studenters Kristelige Forening og Kvindelige Studenters Sangforening inn et felles opprop i flere av landets aviser, der det ble redegjort for behovet for et studiehjem for kvinnelige studenter i Kristiania, og oppfordret til å donere penger til formålet. I oppropet stod det avslutningsvis at bidrag kunne sendes til dr. Kristine Munch, St. Olafs gate 21 i Kristiania. En rekke kvinnelige akademikere og studenter hadde medundertegnet oppropet, blant dem Kristine Bonnevie og Louise Isachsen, som begge satt i styret for Kvindelige Studenters Sangforening sammen med Munch.[4][5][6]
Da det i 1915 ble nedsatt en Hovedkomité for å realisere planene om et studiehjem for kvinnelige studenter, ble Munch ble medlem av Hovedkomiteen.[7] Studiehjem for unge piker» ble åpnet på St. Hanshaugen i daværende Kristiania i 1916.
Kristine Munch og Louise Isachsen ble de to første kvinnene som fikk plass som kandidater ved Kristiania Kommunale Sykehus. Det skjedde i 1901. Etter endt kandidattjeneste dro de begge i 1902 på studiereise til Edinburgh. Kristine Munch studerte barne- og indremedisin under oppholdet. Da de kom tilbake til Kristiania, hadde de som kvinner problemer med å få fast ansettelse ved et sykehus, og løsningen ble at de opprettet legepraksis sammen. De etablerte sitt legekontor i Møllergaten i Kristiania i 1903. Imidlertid fikk de ikke så mange pasienter, og tjente dårlig. For å opparbeide seg mer erfaring tok de på seg ulønnet arbeid i tillegg til praksisen; Kristine Munch virket som lege i fattigstrøkene på Grønland og på Enerhaugen i tilknytning til Frelsesarmeens slumsøstres veldedige arbeid. Hun hospiterte også på Fødselsstiftelsen. I 1908 begynte Munch og Isachsen begge som leger ved Vor Frue Hospital; Kristine Munch uttalte senere at Vor Frue Hospital var «det eneste sykehuset som har åpnet sine dører på vidt gap for oss kvinnelige leger». Parallelt videreførte de sin felles legepraksis. I 1910 flyttet Isachsen og Munch legekontoret sitt fra Møllergaten til St. Olavs plass, og pasientene strømmet nå til.[1]
På denne tiden påtok hun seg også å redigere en fast spalte i ukebladet Hver 8 Dag. Spalten hadde tittelen Til kamp mot tuberkulosen.[8]
I 1919 dro Munch og Isachsen på studiereise til USA. Munch studerte indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester i Minnesota.[1]
I 1920 ble Kristine Munch ansatt som lege ved Eugenia Stiftelse i Kristiania, som på det tidsspunktet var blitt en ren husstellskole med internat for 28 piker fra "vanskelige kår".[9][10]
Louise Isachsen døde av brystkreft i 1932. Kristine Munch drev legepraksisen videre frem til 1936.