Kristkirkene på Holmen i Bergen | |||
---|---|---|---|
Område | Bergen kommune | ||
Byggeår | 11. århundre | ||
Beliggenhet | |||
Kristkirken på Holmen i Bergen 60°24′01″N 5°19′00″Ø |
Kristkirkene, Store og Lille Kristkirke, lå side om side på Holmen i Bergen, nordvest for Håkonshallen. Store Kristkirke var den gamle domkirken i Bergen og ble reist av Olav Kyrre i tidsrommet 1066–1093, mens Lille Kristkirke ble bygd i tre. Til Store Kristkirke ble relikviene av den hellige Sunniva flyttet fra Selje 7. september 1170, og skrinsatt over høyalteret. Store Kristkirke var egentlig viet til Den hellige treenighet – men ble kalt Kristkirken.
Etter sagaene skal Olav Kyrre ha grunnlagt byen og satt igang oppføring av en bispekirke i stein, Stor Kristkirken. Samtidig ble en mindre trekirk, Lille Kristkirken, reist og tatt i bruk før den store var ferdig. I 1271 sier skriftlige kilder at den lille Kristkirken lå på den store Kristkirkens kirkegård.[1] Denne kombinasjonen av kongsgård og bispekirke/domkirke er kjent fra andre nordisk land og fra Irland. Kristkirken kan ha vært plassert på Holmen fordi de allerede var planlagt en kongsgård der, ifølge sagane ble kongsgården bygget under Eystein Magnusson.[2]
På 1200-tallet var Holmen og Kristkirken Norges politiske sentrum. Kirken ble brukt til forhandlinger og kirkegården til tingsted ved kongehyllinger og riksmøter. Kongene ble også kronet, viet og gravlagt i kirken.
Lille Kristkirke var utpekt til kongelig gravkirke (Harald Gille ble gravlagt der 1136) og sognekirke for folkene i kongsgården. Den brant trolig samtidig med kongsgården og bispegården under vitaliebrødrenes herjing 1429.
Mange av kirkene i Bergen ble trolig reist i årene 1120-1180. Kristkirken kan ha blitt reist tidligere. Flere kirker og klostre ble oppført på 1200-tallet.[3] Nikolaikirken kan ha blitt reist i tiden 1120-1130.[4] Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken) og Nikolaikirken. Mikaelskirken gikk ut av bruk i 1440. Kristkirken gikk trolig ut av regelmessig bruk i 1371. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med reformasjonen, ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norsk og to tyske. Nykirkens gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.[3]
I 1531 ble store kristkirken jevnet med jorden av lensherren Eske Bille på Bergenhus, da en mente at den forhindret et vern av borgen. Og få år etter ble også Munkeliv kloster på andre siden av Vågen beordret revet.
Grunnplanen av kirken er markert med en plantet hekk i parkanlegget på Bergenhus. Hvor alteret stod, finnes et minnesmerke med relieff av St. Sunniva.
Navnet Kristkirken i Bergen ble tatt i bruk av en uavhengig evangelisk menighet i 1994, men har ikke noe med den historiske Kristkirken i Bergen å gjøre. Menigheten flyttet i januar 2020 fra Minde til Nesttun i Bergen.
Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. 3. Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683.