Kryptofascisme

Kryptofascisme er skjult beundring for eller tilslutning til fascisme for eksempel ved fordekt ordbruk.[1][2][3] Det blir brukt for å beskrive en gruppe eller et individ som holder sin tilknytting til fascisme skjult for å unngå politisk forfølgelse. Det vanlige bruket er kryptofascist.[4] Høyreradikale benekter vanligvis forbindelse med fascisme.[5] Kryptofascister opererer i gråsonen mellom nasjonalister, høyreradikale og høyreekstreme.[6][7] Den britiske historikeren Roger Griffin (født 1948) beskrev i boken The Nature of Fascism (1991) fascismen i Europa etter andre verdenskrig. Griffin anser fascistenes minste fellesnemner et ønske om revolusjonær ultra-nasjonalistisk gjenfødelse. Griffin identifiserte fire neo-fascistiske hovedtyper: revolusjonær nasjonalisme, kryptofascisme, holocaust-revisjonisme og Nouvelle Droite. Griffin mente at Freiheitliche Partei Österreichs og Republikanerne (Tyskland) var kryptofascister, mens Jean-Marie Le Pens Front national ikke er eller var.[8] Slavoj Žižek argumenterte i 2006 for at populismen er kryptofascistisk.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Carney, John C.; Philosophy Documentation Center (2021). «Deciphering Crypto-fascism». Philosophy and Global Affairs. 2. 1: 209–224. ISSN 2692-790X. doi:10.5840/pga20219108. Besøkt 6. mai 2022. 
  2. ^ Schulman, Alex (1. oktober 2006). «PurgePolitik: The political functions of decadence in fascism». Human Rights Review. 1 (på engelsk). 8: 5–34. ISSN 1874-6306. doi:10.1007/s12142-006-1013-8. Besøkt 6. mai 2022. 
  3. ^ Moody, Rick (24. november 2011). «Frank Miller and the rise of cryptofascist Hollywood». the Guardian (på engelsk). Besøkt 6. mai 2022. 
  4. ^ https://naob.no/ordbok/kryptofascist
  5. ^ Valdes Miyares, J. R. (2014). British Fascism since the 1930s: A Genealogy of Failure. Op. Cit. A Journal of Anglo-American Studies, 2(3).
  6. ^ Kitchen, Martin (1. juni 2009). «Twisted Paths: Europe, 1914–1945». The English Historical Review. doi:10.1093/ehr/cep130. Besøkt 6. mai 2022. 
  7. ^ Reffhaug, J. B. (2020). Grunnlovsfiendtlig eller grunnlovsstridig? Die Republikaner under Franz Schönhuber i perioden 1983-1995 (Master's thesis). Universitetet i Oslo. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-82278
  8. ^ Copsey, Nigel (1. januar 2013). «‘Fascism… but with an open mind.’ Reflections on the Contemporary Far Right in (Western) Europe: First Lecture on Fascism – Amsterdam – 25 April 2013». Fascism. 1 (på engelsk). 2: 1–17. ISSN 2211-6257. doi:10.1163/22116257-00201008. Besøkt 6. mai 2022. 
  9. ^ Hansen, A. D. (2017). Folket eksisterer ikke–derfor har vi populisme. Om Laclaus populismeteori. Politik, 20(4). https://tidsskrift.dk/politik/article/view/101531/150608