Kulturjournalistikk er en journalistisk gren som overvåker, undersøker og analyserer kulturelle fenomener. Kulturområdet blir kommentert og debattert på grunnlag av en bred forståelse, der både høykultur og populærkultur er inkludert. Tradisjonelt har litteratur- og kunstkritikk utgjort en stor del av kulturmaterialet. Med det nye og bredere kulturbegrep har kritikken fått konkurranse av reportasje fra underholdning, portretter, musikk- og filmanmeldelser så vel som kåserende kommentarer.[1]
Kulturjournalistikens formål er å gi leseren mulighet til å forstå og å utdype kunnskap innen et begrenset kulturelt området. Dette omfatter ofte analyse og sammenligning, oversikt, og en personlig holdning i tekstene.[2]
Kulturjournalistiken oppsto i London tidlig på 1700-tallet. Folk begynte å samle seg i byens kaffebarer til å utveksle tanker og ideer. En ny debattkultur ble født. I Sverige kunne man først på slutten av 1700-tallet fritt uttrykke en mening, og for første gang fikk et litterært verk offentlig kritikk. Kåserier var vanlig i pressen på 1800-tallet mens spaltistene trådte inn i de svenske avisspaltene først på 1960-tallet.[3] Kulturseksjonen ble på et senere tidspunkt slått sammen med underholdnings og kulturanmeldelser iblandet populær kultur. På begynnelsen av århundret, 2000, fortsatte kultur og underholdning å integrere.[4]