Den kvasibiennale oscillasjonen (kvasi-toårig svingning eller på engelsk quasi-biennial oscillation (QBO)) er en kvasiperiodisk oscillasjon i det sonale vindmønsteret i stratosfæren over ekvator. Svingingen har en periode på omtrent 28–29 måneder. Det skiftende vindmønsteret utvikler seg i toppen av den lavere stratosfæren og forplanter seg nedover med omtrent én km per måned før det løser seg opp ved den tropiske tropopausen. Den nedoverrettede bevegelsen av østavinden oppstår sjeldnere enn med vestavinden. Amplituden på den østlige fasen er omtrent to ganger så stor som amplituden til den vestlige fasen. På toppen av det vertikale QBO-området dominerer østavinden, mens man i bunn av dette området har større sannsynlighet for å få vestavind.
Den kvasibiennale oscillasjonen ble oppdaget på 1950-tallet, men det tok litt tid før man fant ut av årsaken til at den oppstod. Radiosondeoppstigninger viste at fasen ikke hang sammen med den årlige syklusen, som er tilfelle for alle andre stratosfæriske sirkulasjoner. På 1970-tallet oppdaget man at den periodiske reverseringen av vindmønsteret er drevet av atmosfæriske bølger som forplanter seg oppover fra den tropiske troposfæren og løser seg opp i stratosfæren ved strålingsavkjøling. Opphavet til disse bølgene ble derimot mye diskutert, men de siste årene har man stort sett vært enige om at tyngdebølger har stor innvirkning.
Konsekvenser av den kvasibiennale oscillasjonen omfatter blant annet sekundær sirkulasjon som blander stratosfærisk ozon. I tillegg påvirker den monsunnedbøren og den stratosfæriske sirkulasjonen på den nordlige halvkule om vinteren (brå stratosfærisk oppvarming)
Freie Universität Berlin har et datasett fra radiosondeobservasjoner fra Kanton Island i Stillehavet, Maldivene og Singapore. Dette ble brukt til å lage denne figuren på 1980-tallet.