Käte Strobel

Käte Strobel
FødtKäte Müller
23. juli 1907[1][2][3]Rediger på Wikidata
Nürnberg[4]
Død26. mars 1996[1][2][3]Rediger på Wikidata (88 år)
Nürnberg[5]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Europaparlamentet
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Den 1. tyske forbundsdag, 1949–1953)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Den 2. tyske forbundsdag, 1953–1957)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Den 3. tyske forbundsdag, 1957–1961)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens fjerde valgperiode, constituency for the Bundestag election Nürnberg-Süd, 1961–1965)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens femte valgperiode, constituency for the Bundestag election Nürnberg-Süd, 1965–1969)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (6th German Bundestag, 1969–1972) Rediger på Wikidata
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland
GravlagtSüdfriedhof (Nürnberg)
UtmerkelserDen bayerske fortjenstorden
Bayerische Verfassungsmedaille in Gold
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Æresborger av Nürnberg (1980)
Käte Strobel på Commons

Käte Strobel opprinnelig Müller, (1907–1996) var en tysk politiker (SPD). Hun var fra 1966 til 1969 Tysklands helseminister og fra 1969 til 1972 minister for ungdom, familie og helse.[6]

Hun ble født 23. juli 1907 i Gartenstadt, Nürnberg som det fjerde av sju barn i en arbeiderfamilie. Faren var skomaker og moren kokk, men oppga yrket da hun giftet seg. Hun arbeidet som kontorist og deltok i hjelpeorganisasjonen Kinderfreunden (Barnevennene), som sto den sosialistiske arbeiderungdommen nær. i 1928 giftet hun seg med trykkeren Hans Strobel. Han ble arrestert og dømt til to og et halv års fengsel for forræderi. Senere ble han overført til konsentrasjonsleiren i Dachau. I 1946 ble han sluppet fri fra krigsfangenskap i Jugoslavia.[6]

Hun ble innvalgt til den første Forbundsdagen i 1949 og var medlem der til 1972. Fra 1958 til 1966 var hun medlem av Europaparlamentet og fra 1958 til 1966 Europaparlamentets visepresident.[6]

I 1966 ble hun helseminister og engasjerte seg i familiepolitikken og barne- og ungdomsvernet. Hun gikk særskilt inn for utdanning av jenter. Senere var hun opptatt av saker knyttet til familieplanlegging og gikk inn for at jenter skulle ha tilgang til prevensjonsmidler. Hun ble kjent for opplysningsfilmen Helga og et omstridt oppslagsverk for seksualopplysning.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009567, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 26337, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002272, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Deutsches Historisches Museum, LeMO