Käthe Dorsch | |||
---|---|---|---|
Født | 29. des. 1890[1][2][3] Neumarkt in der Oberpfalz | ||
Død | 25. des. 1957[4][2][3] (66 år) Wien[5] | ||
Beskjeftigelse | Teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller | ||
Ektefelle | Harry Liedtke (1920–1928) | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Utmerkelser | Berliner Kunstpreis (1953) Staatsschauspieler (1936) | ||
Käthe (Katharina) Dorsch (født 29. desember 1890 i Neumarkt in der Oberpfalz i Bayern i keiserriket Tyskland, død 25. desember 1957 i Wien i Østerrike) var en tysk skuespillerinne, både på teater, i stumfilm, og i lydfilmer.
Käthe Dorsch var sønn av en bakersvenn, Christoph Dorsch, og hans hustru Magdalena Dorsch, geb. Lindl.[6]. Familien flyttet til Nürnberg da hun var tre år gammel. Faren døde i 1901. Hun fikk på en yrkesskole der.
Käthe Dorsch hadde sitt første som 15-åring som korsangerinne ved Staatstheater der, og var med på oppsetningen av Wagners Die Meistersinger von Nürnberg.
Allerede i 1913 hadde hun sin første lille birolle i stumfilmen Wenn die Taxe springt. I 1920 giftet hun seg med sin filmkollega Harry Liedtke og var gift med ham i seks eller åtte år, kildene er uenige om varigheten. Båndene til Liedtke fortsatte også etter skilsmisse, hun kom aldri over hans død - han ble drept av sovjetrussiske soldater på herjingsstokt i april 1945.[7]
I 1927 spilte hun i Carl Zuckmayers teaterstykke Schinderhannes. Frem til 1924 var hun med i mange filmer. Så fulgte en filmpause frem til 1930, da lydfilmen gav henne bedre uttrykksmuligheter.
Hennes tidvis tette forhold til ungdomsvennen Hermann Göring utnyttet hun til å intervenere til gunst for «rasemessig» utsatte eller politisk forfulgte kolleger[8] som for eksempel klarinettisten Werner Finck som slapp ut av konsentrasjonsleiren Esterwegen i 1935.[9]
Dorsch er begravet i Bad Saarow-Pieskow. Et minnemonument står i Waldfriedhof Dahlem i Berlin.