Lafayette Escadrille

Lafayette Escadrille, opprinnelig Escadrille 124 (fransk: Escadrille de Lafayette), var en escadrille i det franske flyvåpen Aéronautique Militaire under første verdenskrig. Den besto stort sett av amerikanske frivillige jagerflyvere. Enhetens navn ble valgt til ære for Marquis de Lafayette, en amerikansk og fransk revolusjonshelt.

Historie

Dr. Edmund L. Gros, direktør for AFS Intercultural Programs WWI, og Norman Prince, en utflyttet amerikaner som allerede tjenestegjorde i det franske flyvåpenet, sto i spissen for å overtale den franske regjering til å gå med på å etablere en frivillig amerikansk jagerenhet i Frankrike. Målet var å få denne anerkjent i det brede lag i USA, og på den måten håpet de at det ville føre til publisitet. Dette igjen skulle skape en opinion for å avskaffe nøytraliteten og gå sammen med Frankrike i krigen. Enheten ble godkjent av franske luftfartsmyndigheter 21. mars 1916 og Escadrille Américaine (Escadrille N.124) ble dannet den 20. april og forlagt til Luxeuil-les-Bains i Frankrike..^[1]

Ikke alle amerikanske piloter fløy i Lafayette Escadrille. Enkelte andre amerikanske piloter kjempet for Frankrike i Lafayette Flying Corps.

Skvadronen flyttet til Bar-le-Duc som lå nærmere fronten. En tysk protest ble sendt til den amerikanske regjeringen. De protesterte over dette tiltaket som var iverksatt av en nøytral stat, og det førte til at navnet ble endret til Lafayette Escadrille i desember 1916. Dette fordi det opprinnelige navnet kunne implisere at det nøytrale USA var alliert med Frankrike.^[2]

Skvadronens fly, mekanikere og uniformer var franske, likeledes kommandanten, kommandør, kaptein Georges Thenault. Fem franske flyvere sto også på mannskapslisten, de tjenstegjorde til forskjellige tider. Raoul Lufbery, en franskfødt amerkansk borger, ble skvadronens første og høyest-skårende flyveress med 16 nedskutte fly, før skvadronens piloter ble innlemmet i U.S. Air Service.^[3]

To uoffisielle medlemmer i Escadrille Américaine var løveungene med navn Whiskey og Soda. De ga flyverne utallige øyeblikk med avslapping fra kampens hete.^[4]

Kamphandling

Skvadronens første luftkamp foregikk den 13. mai 1916 under slaget ved Verdun og fem dager senere kunne Kiffin Rockwell notere seg den første seier i en luftkamp.^[2] Den 23. juni skjedde escadrillens første tap da Victor Chapman ble skutt ned over Douaumont.^[2]^[5] Enheten var forlagt ved fronten frem til september 1916, da enheten ble flyttet tilbake til Luxeuil-les-Bains. Den 23. september ble Rockwell drept da hans Nieuport dobbeltdekker ble skutt ned av skytteren i et tysk Albatross rekognoseringsfly ^[6] og i oktober ble Norman Prince skutt ned i en luftkamp..^[7] Skvadronen, som fløy med Nieuport 11 speiderfly, hadde store tap. Men kjernegruppen på 38 fikk straks forsterkninger av nye amerikanere som kom til. Så mange frivillige kom at Lafayette Flying Corps ble dannet og mange amerikanere tjenstgjorde i andre franske enheter, som Michigans Fred Zinn som var en pioneer i flyfoto og hadde kjempet i Fremmedlegionen og senere i French Aéronautique militaire. Alt i alt, 265 amerikanske frivillige tjenstgjorde i korpset

Den 8. februar 1918 ble skvadronen oppløst og - 12 amerikanere ble øverført til U.S. Air Service ved den 103. Aero Squadron. For en kort periode bibehodt denne de franske fly og mekaniere. De fleste av veteranene ble satt til å lære opp de nylig ankomme amerikanske piloter. Den 103. ble kreditert for ytterligere 45 nedskytinger før våpenhvileen inntrådte den 11. november.^[8] Den franske escadrille SPA.124, også kjent som Jeanne d'Arc Escadrille fortsatte Lafayette Escadrilles tradisjoner i Service Aéronautique.

Tap

Folk døde i Lafayette Escadrille, drept i kamp, sykdom, selvmord eller alvorlige skader. Flere fikk skader som ikke var dødelige. Flyene var skrøpelige og langt fra sikre. Motorer og andre deler sviktet og maskingeværene satte seg fast når de trengtes som mest. En mann ba om å få flytte tibake til sitt infanteri hvor han "kune føle seg trygg." Den første pilot som ble drept i kamp var Victor Chapman.^[9]

Tributes

Lafayette Escadrille Memorial, Villeneuve-l'Étang Imperial Estate, i Marnes-la-Coquette, Hauts-de-Seine, utenfor Paris er siste arbeide av den franske arkiteketen Alexandre Marcel i 1928
Minneserke for amerikanske frivillige. Avduket 4. jull 1923, på Frankrikes nasjonaldag av president Raymond Poincaré og plassert i Place des États-Unis, Paris over amerikanske frivillige i Første verdenskrig i tjeneste for Frankrike.
En statue utført av billedhuggeren Gutzon Borglum med tittelen «Aviator» (1919) ble reist på University of Virginia i Charlottesville til minne om James R. McConnell som ble drept under krigen.
To andre minnesmerker ble dedikert til McConnell og plassert i Carthago, North Carolina. Det første er en granittsøyle flankert av to kanoner, det andre er en granittsten med inkripsjon på fransk, plassert i rådhuset.

Norman Prince Gav Washington National Cathedral, Washington, D.C.
Det finnes en plakett i Kiffen Yates Rockwell i Lee Chapel ved Washington og Lee University i Lexington, Virginia, det college som Rockwell gikk på før krigen

Fiksjon og filmer

Lafayetes Escadrilles historie er spilt inn i tre spillefilmer :

The Legion of the Condemned (1928), en William A. Wellmans film;
Lafayette Escadrille (1958), en Wellman film med Tab Hunter
Flyboys (2006), regissert av Tony Bill, med James Franco.

The Lafayette Escadrille opptreri også i "Attack of the Hawkmen", en episode av The av the In young IND iana Jones Chronicles hvor Indy er midlertidig knyttet til en gruppe som flyfotograf.

Lafayette Escadrille er også gjengitt i flere historiske dikteriske verker, som: Falcons of France av Charles Nordhoff og James Norman Hall (1929) og The last man av Jeffrey Shaara .

Rifkrigen

Midt på 1920-tallet rekrutterte Frankrike et titals tidligere piloter fra Lafayette Escadrille til å gjøre tjeneste i Afrika for å klargjøre for det amerikanske publikum diplomatisk assistanse til Rifstamen i Rifkrigen mot Fransk Marokko og Spansk Marokkos kolonistyre. Pilotene ble innlemmet i Fremmedlegionen i juli 1925 hvor de dannet Rif-skvadronen. Publikumstes protester i USA førte til at den ble oppløst i 1925.

Se også

Eagle Squadron. Amerikanske frivillige i RAF under Andre verdenskrig
Flying Tigers—Amerikanske frivillig som kjempet for ROC i Andre kinesisk-japanske krig
Det franske koloniriket

Referanser

^ Guttman, Jon.^{[ufullstendig referanse]}
^ ^a ^b ^c Duffy, Michael.^{[ufullstendig referanse]}
^ Flammer, Philip M. The Vivid Air, the Lafayette Escadrille.
^ Janus, Allan.^{[ufullstendig referanse]}
^ The Story of the Lafayette Escadrille.
^ "Kiffin Y. Rockwell, World War I Aviator, Lafayette Escadrille: Biography & Photographs."
^ Gordon, Dennis.^{[ufullstendig referanse]}
^ Miller, Roger G. Like a Thunderbolt: The Lafayette Escadrille and the Advent of American Pursuit in World War I. Washington, D.C.: Air Force History and Museums, 2007.
^ Flood, Charles (2015). First to Fly.

Eksterne lenker

Lafayette Escadrill, biografier og foto "Kiffin Y. Rockwell, World War I Aviator, Lafayette Escadrille: Biography & Photographs."

[1] Guttman, Jon.^{[ufullstendig referanse]}

[Duffy-2] Duffy, Michael.^{[ufullstendig referanse]}

[3] Flammer, Philip M. The Vivid Air, the Lafayette Escadrille.

[4] Janus, Allan.^{[ufullstendig referanse]}

[5] The Story of the Lafayette Escadrille.

[6] "Kiffin Y. Rockwell, World War I Aviator, Lafayette Escadrille: Biography & Photographs."

[7] Gordon, Dennis.^{[ufullstendig referanse]}

[8] Miller, Roger G. Like a Thunderbolt: The Lafayette Escadrille and the Advent of American Pursuit in World War I. Washington, D.C.: Air Force History and Museums, 2007.

[9] Flood, Charles (2015). First to Fly.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]